Oslo-byrådets dobbeltspill i Spania

For fem år siden fikk direktøren i det kommunale foretaket Omsorgsbygg oppdraget med å lede prosjektet. Sykehjem i Spania skulle bli flaggskipet i Frps framtidsrettete eldreomsorg. Og direktør Clausen kjente Spania. Han var eiendomsdirektør i Bærum da de bygde sitt sykehjem i Altea.

Direktør Clausen søkte straks om å få leie inn Thor Torp. Han hadde vært Bærums prosjektleder i Spania. Nå var Torp utviklingsdirektør i Oslos Undervisningsbygg. I søknaden om innleie skrev Clausen at

«Bærum kommune investerte i sin tid betydelige summer på å bygge opp kompetanse og nettverk rundt Torp, noe det nå synes naturlig at Oslo kommune trekker fordel av.»

Direktøren i Undervisningsbygg sa ja. Leieprisen var 950 kroner timen pluss moms. Men fordi direktøren aldri sendte regning, ble sykehjemsprosjektet delvis finansiert over Oslos skolebudsjett.

Torp brukte de to første Spania-reisene i mai 2005 til å aktivisere nettverket sitt. Etterpå beskrev han forretningsmannen Per Svensson som en «døråpner» for byrådets videre arbeid i Altea. Han nevnte ikke at Svensson i flere år hadde vært i spansk riksrevisjons (Syndic de Comptes) søkelys p.g.a. manglende regnskap for millioner i offentlig støtte.

Nettverket var bygd opp rundt Svenssons nære forhold til politikere i Partido Popular (PP), høyrepartiet som hadde styrt Altea i mange år. Varaordfører Jacinto Mulet var viktigst. 

Mens Bærum kjøpte ei regulert tomt nær sentrum, oppfordra Svensson Oslo til å satse på ei ubebyggelig landbrukstomt uten veiatkomst utenfor byen. Samtidig planla han selv å bygge ungdomsboliger på samme sted. I juli 2005 orienterte han Oslo om at Torp hjalp til å utvikle det private prosjektet hans.

Sosialministeren i Valencia sa ja da Svensson og Altea-ordføreren la fram prosjektet for henne. Svensson rapporterte dette til Oslo og påpekte at ministeren ble enda mer interessert da de fortalte «om muligheten for at Oslo ville foreslå et prosjekt basert på samme modell, hvor det også vil bli bygget 50 ungdomsboliger». Slik blandet døråpner Svensson sine private bissnissplaner med Oslo-byrådets sykehjemsprosjekt. Sosialministeren hadde grunn til å tro at ungdomsboliger og sykehjem var to sider av samme sak.

Samtidig oppsto et lite problem da en Madrid-advokat, som sto for salget av ei av tomtene, krevde «svarte penger». Her mente Svensson at ungdomsboligene ville være til hjelp:

«Siden Altea kommune (les: PP) har stor interesse av ungdomsboligene (som de sikkert ønsker å fordele innen kommunevalget i 2007), vil de være med på å finne smidige løsninger.»

Betalinga ble ordnet på smidigste vis, med et «hvitt» og momsfritt honorar på drøyt 1,1 million kroner, i stedet for «svarte penger». Men Alteas politikere så snart at ungdomsboligene bare var Per Svenssons tankespinn. PP fikk ingen drahjelp til 2007-valgkampen.

Byråd Listhaug svarte ikke da jeg i høringa spurte om de luftige ungdomsboligene kan ha skada Oslos samarbeid med Altea kommune.

Og dobbeltspillet stoppet ikke der. I september 2005 leide direktør Clausen inn en annen aktør fra Bærum-nettverket, en norsktalende Madrid-advokat. Hun har til nå mottatt 2,7 millioner kr fra Oslo.

Hun meldte etter kort tid at Svenssons nære venn, varaordfører Mulet, rådet henne til å lage en beskrivelse som på en «pen måte» kunne gjøre Oslos prosjekt «attraktivtog interessant» for Altea.

I rapporten beskrev hun «arbeidsfeltene for de tjenestene Oslo byråd vil bidra med.» Advokaten delte Oslo-sykehjemmets framtid i tre faser og skrev at byrådet i den tredje fasen vil avlaste spansk eldreomsorg og ta seg av utflyttede skandinaver bosatt i Spania:

«Oslo byråd fant da ut at Altea-prosjektet kunne inkludere hjelpetjenester til de eldre nordmenn og/eller skandinaver som bor i området og som ikke ønsker å vende hjem til Norge når de trenger hjelp i dagliglivet. Oslo byråd er klar over de vanskelighetene håndteringen av dette assistansenivået vil påføre deres spanske kolleger.»

Dette var egnet til å gi spanske lokalpolitikere forhåpninger.

Men byråd Listhaug orienterte ikke Oslos bystyre om denne – fra spansk synsvinkel – løfterike planen. Derfor spurte jeg henne om denne faseplanen bare var «lokkemat» for Altea-politikerne. Oslo trengte jo drahjelp fra Altea for «å finne smidige løsninger» og få lov til å bygge på den ubebyggelige tomta på Monte Molar. I høringa svarte byråd Listhaug bare at «dette vet jeg ingenting om.»

Både Svenssons ungdomsboliger og Oslo-finansiert eldreomsorg for utflyttede skandinaver i Altea, var luftige påfunn som Oslo bystyre ikke fikk vite om. Dobbeltspillet blir ikke mindre alvorlig fordi om Frps mest sentrale spiller sier hun var uvitende.

Flaggskipet i Frps nye eldreomsorg ble bare et luftslott som Oslos skattytere måtte betale 30 millioner kroner for.

En av lærdommene er kanskje at kommunalt samarbeid over landegrensene ikke bør bygges på dobbeltspill og betalte nettverk?