Organisering av det boligsosiale arbeidet

Videre er det de største kommunene som jobber mest systematisk når det gjelder planverk, rutiner og bruk av metoder og modeller. Dette er noen av resultatene fra Rambøll Managements kartlegging av kommunalt, boligsosialt arbeid, på oppdrag for Husbanken region Midt-Norge.

Det boligsosiale arbeidet har vært i særlig fokus de siste 6-7 årene, konkretisert blant annet i Prosjekt bostedsløse (2001-2004), St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken, og regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet På vei til egen bolig. Det er kommunene som kan sies å være den viktigste aktøren i det boligsosiale arbeidet, da sosialtjenesteloven forplikter dem til å skaffe midlertidig husvære til personer som ikke greier det selv, samt å medvirke til å fremskaffe boliger til de som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.

Undersøkelsens funn viser at det er store forskjeller i organisering av boligsosialt arbeid mellom små og store kommuner, men det levnes ingen tvil om at sosialkontoret er sentralt i forvaltning av individrettede virkemidler, oppfølging i bolig og tildeling av midlertidige boliger. Servicekontor og teknisk etat blir også benyttet i noen grad, og da særlig av mellomstore og store kommuner. Imidlertid ser det ikke ut til at kommunestørrelse påvirker at det som oftest er sosialkontor og enheter i pleie- og omsorg som har ansvar for oppfølging i bolig, og at teknisk etat har ansvar for økonomiske ordninger rettet mot kommunene.

Det er i svært stor grad teknisk etat som forvalter boliger og økonomiske virkemidler rettet mot kommunene. Til andre oppgaver, som kartlegging av boligbehov i kommunen og tildeling av boliger, benyttes tverretatlige team, teknisk etat og sosialkontor. Det er stort sett de største kommunene som benytter kommunale foretak, og da til oppgaver knyttet til kommunale boliger.

Undersøkelsens resultater gir grunn til å tro at boligsosial handlingsplan har betydning for hvordan det arbeides på det boligsosiale området. Kommuner som har boligsosial handlingsplan har i mye mindre grad lagt ansvar for ulike virkemidler til sosialkontoret, og de har i større grad rutiner for å oppnå en samlet bruk av virkemidlene. Det jobbes også i noe større grad etter konkrete metoder og modeller i kommuner som har boligsosial handlingsplan.

Dette funnet er imidlertid ikke entydig, da undersøkelsen avdekket interessante regionale variasjoner når det gjelder systematikk. Mens både kommuner i region Sør og i region Øst ser ut til å jobbe systematisk i det praktiske boligsosiale arbeidet, jobbes det i mindre grad systematisk med den boligsosiale handlingsplanen i region Øst enn i region Sør. Det ser med andre ord ikke ut til at et aktivt arbeid med boligsosial handlingsplan nødvendigvis er avgjørende for et systematisk praktisk arbeid.

Resultatene gir videre grunnlag for å hevde at det er de største kommunene som jobber mest systematisk i det boligsosiale arbeidet. Dette indikeres blant annet ved at flere store kommuner har boligsosial handlingsplan, og at planen i større grad integreres med økonomiplan og øvrig planverk. Videre oppgir flere respondenter fra store kommuner å ha rutiner for å oppnå en samlet bruk av de boligsosiale virkemidlene. Samtidig er det også de store kommunene som har størst omfang av boligsosialt arbeid.

Implementering av NAV-reformen aktualiserer organiseringen av det boligsosiale arbeidet. Det er særlig tildeling av midlertidige boligtilbud kommunene oppgir at er lagt eller skal legges til NAV. Selv om andelen er noe mindre, er det også en rekke andre individrettede virkemidler og tjenester som er aktuelle for kommunene å trekke inn i NAV, så som bostøtte, startlån, boligtilskudd til etablering eller tilpasning av bolig og oppfølgingstjenester. Undersøkelsen viser at også kartlegging av behov for kommunale boliger, og i noe mindre gradtildeling av boliger, er oppgaver som noen kommuner velger å legge til NAV.

Det er i stor grad brukervennlighet som brukes som begrunnelse for å legge boligsosiale virkemidler til NAV. Imidlertid blir både hensyn til fagmiljø, ønske om et enklere samarbeid og økonomi oppgitt som begrunnelser av en betydelig andel respondenter som benytter NAV i det boligsosiale arbeidet.

Spørreskjemaundersøkelsen ble besvart av 70 prosent av kommunene. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomfører i etterkant av kartleggingen kvalitative undersøkelser om kommunenes organisering av det boligsosiale arbeidet. Sluttrapport foreligger i oktober 2008.