Nytt inntektssystem truer distriktskommunene

Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ble sendt ut på høring 16. desember 2015 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Høringsfristen er 1. mars 2016. Høringsnotatet på 101 sider er uoversiktlig og mangler konsekvenser og begrunnelser for mange av forslagene, og framstår kun som en mulighet til å få fortgang i kommunereformen.

Kommuner med lavt antall innbyggere og med nærhet til områder med tettere befolkning vil bli karakterisert som «frivillig små» basert på reiseavstander for å nå 5.000 innbyggere. De vil derfor tape økonomisk på forslaget. Det foreslås også endringer i regionaltilskuddene (Distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd) og småkommunetilskuddet.

At dette forslaget kommer midt i en kommunereform, er neppe tilfeldig. Dette forslaget legger opp til økonomisk tvang for å få «frivillig små» kommuner til å slå seg sammen, og bryter med stortingsvedtak om at sammenslåing skal være frivillig.

Regjeringens forslag til nytt inntektssystem gir hastverk i prosessen med kommunereform og svekker lokaldemokratiet.

Forslaget som er på høring er delvis et forslag hvor enkeltelementer er vurdert, men hvor helheten først vil komme i kommuneproposisjonen våren 2016. Den enkelte kommunes reelle mulighet til å gi et høringssvar, og behandle det i kommune- eller bystyre, er svært liten fordi svarfristen er så kort. Når det også legges opp til at et nytt inntektssystem er ment å ha virkning allerede fra 2017, er dette en undergraving av lokaldemokratiet, og fører til tvangssammenslåing av kommuner.

Kommunene må protestere mot den udemokratiske prosessen som det er lagt opp til i forbindelse med regjeringens forslag til endringer i kommunenes inntektssystem. Kommunenes inntektssystem er så viktig at det må utredes nærmere i en NOU (Norges Offentlige Utredninger). Her må berørte parter bli invitert til å delta i arbeidet, slik det er gjort tidligere. Inntil da må gjeldende inntektssystem beholdes.