Ny velgermagnet

Det har gått 20 år siden Petter Nome og Torbjørn Morvik al-minneliggjorde begrepet «drivhuseffekten» i filmen om hvordan jordens kyststater vil bli oversvømmet. Nå kommer bekreftende nyhetsbilder og FNs klimapanel har konkretisert enda flere skrekkvisjoner. Sist mandag brukte Orkla milliardene fra salget av mediebedriftene til å kjøpe en miljøbedrift de ikke ville ofret en tanke ti år tilbake.

Klimapolitikken blir et av de mest sentrale politikkområdene i Norge, med konsekvenser for alles livsførsel. Det holder ikke lenger å si at vi har hatt vekslende klima før. Det er nå like vulgært og meningsløst å bagatellisere utslipp av klimagasser som å prompe ved bordet i festlig lag.

«Alle mennesker er skapt like. Alle mennesker skal ha rett til å slippe ut like mye CO2 og andre klimagasser». Det er ikke Steinar Lem som snakker til Framtiden i Våre Hender, men BI-professor Jørgen Randers på NHOs årskonferanse 2007.

Det er alvor, og dette blir «hardcore realpolitikk» verden over. «Cubakrisen» i år 2062 kommer ikke til å dreie seg om utplassering av atomraketter, men om en diktaturstat som nekter å stanse spredningen av klimagasser.

Det som nå skjer i alle lag gir et politisk rom for å bruke penger på å bekjempe klimaendringene. Norge kan bidra mest til utslippsreduksjoner i Nordsjøen, men også ved investering av norske kroner i andre land. Fokuset på hver enkelts valg og livsførsel skaper det politiske grunnlaget for at dette kan skje. Som saksfelt er dette er en ny politisk magnet, og kraften som utløses må få jobbe lokalt. Vi vet allerede mye om effektive grep. Norske kommuner må bruke kartleggingene av klimautslipp og alle bør vedta lokale mål for å redusere utslippet av klimaødeleggende gasser.

onj

Skrevet av: Kommunal Rapport