Ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Mange kommuner vil få merke finanskrisen på kroppen i 2008, som en følge av at verdien på deres finansplasseringer har sunket i takt med børsen. Minst like viktig for kommunene er betydning oppbremsingen av internasjonal og norsk økonomi vil ha for kommuneøkonomien fremover. Det skal vi imidlertid la ligge her.

Midt i denne situasjonen har utkast til ny forskrift om kommunal og fylkeskommunal finansforvaltning vært på høring. Dagens situasjon i finansmarkedene og verdensøkonomien er vanskelig å komme utenom ved vurdering av høringsutkastet, men det er vanskelig å gi fullgode svar på hvilke konsekvenser finanskrisen bør få for kommunal finansforvaltning. Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) forutsetter imidlertid at Kommunal- og regionaldepartementet gjør en grundig vurdering av forskriften ut fra erfaringene fra finanskrisen.

En viktig del av finansforvaltningen er å vurdere og håndtere risikoen for at kommunens målsettinger med finansforvaltningen ikke nås. Finansforvaltningen er en del av kommunens samlede risikostyring og interne kontroll, og sentrale deler av denne ligger dermed under administrasjonssjefens ansvar.

Imidlertid er det kommunestyrets ansvar å ta stilling til prinsipielle spørsmål knyttet til finansforvaltningen. Kommunestyret ivaretar dette ansvaret først og fremst gjennom å vedta et finansforvaltningsreglement, som angir kommunens målsetting med finansforvaltningen og gir generelle retningslinjer for hva kommunen skal gjøre for å nå disse målene. Spesielt viktig er at kommunestyret tar stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og hvor stor finansiell risiko det er akseptabelt at kommunen tar.

Det ligger altså til kommunestyret å ta en overordnet avveining mellom avkastning og risiko, herunder definere hva som er akseptabel risiko. Kommuneloven legger også opp til at vurderingen av hva som er vesentlig finansiell risiko er kommunenes ansvar. Som enhver annen vesentlighetsvurdering, vil derfor også spørsmålet om hva som er vesentlig finansiell risiko være basert på skjønn.

Finansforvaltningsforskriften gir lite konkret støtte i vesentlighetsvurderingen. NKRF mener forskriften i større grad burde gi retningslinjer for vesentlighetsvurderingen.

Vurderingen av hva som er vesentlig finansiell risiko kan gjøres både ut fra kommunens økonomiske tåleevne og egenskapene til det enkelte finansielle instrument, eller typer av slike. Forskriften burde i større grad gi retningslinjer for hvordan disse to perspektivene skal vektlegges ved vesentlighetsvurderingen. Etter vår vurdering ville det vært til hjelp for kommunene til å utøve det nødvendige skjønn ved avveiningen mellom tilfredsstillende avkastning og akseptabel finansiell risiko.

Kontrollutvalget spiller en viktig rolle i den kommunale egenkontrollen og kan være en viktig aktør for å få en forsvarlig finansforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. NKRF savner en nærmere vurdering av kontrollutvalgets rolle i finansforvaltningen. Finansforvaltningsreglementet bør etter NKRFs syn regulere hvilken rolle kontrollutvalget skal ha i finansforvaltningen i den enkelte kommune. Administrasjonens rapportering på økonomiområdet, i form av regnskap og årsberetning, om hvordan fullmakter fra kommunestyret er fulgt opp, skal sendes via kontrollutvalget for uttalelse.

Siden finansforvaltningen potensielt har stor betydning for kommunens økonomi, kan det være naturlig at administrasjonssjefens rapportering om finansforvaltningen oversendes kontrollutvalget før kommunestyrebehandlingen.

Det kan også være aktuelt at kontrollutvalget får uttale seg ved valg av uavhengig kompetanse for kvalitetssikring av reglement og rutiner, da dette arbeidet ofte vil berøre revisors arbeid. NKRF ser positivt på at spørsmålet om hvilken rolle kontrollutvalg og revisor bør ha overfor finansforvaltningen skal vurderes gjennom denforestående gjennomgangen av kommunenes egenkontroll som Kommunal- og regionaldepartementet har tatt initiativ til.

Finansforvaltningsreglementet skal kvalitetssikres av kompetanse som er uavhengig av administrasjonen og forvaltere. Mange revisorer har, eller kan skaffe, nødvendig finansiell kompetanse til å påta deg slike oppdrag. Revisoren har også profesjonelle krav til vurdering av blant annet egen kompetanse og uavhengighet, samt til kvalitetssikring av eget arbeid.

Finansforvaltningsforskriften vil være viktig for å sikre en god kommunal finansforvaltning. Forskriften kan imidlertid aldri bli noe mer enn et verktøy. En god finansforvaltning må sikres gjennom det arbeidet som gjøres ute i den enkelte kommune, noe som stiller krav til kompetansen til de som håndterer finansforvaltningen ute i kommunene. Foruten de som jobber med finansforvaltning i kommunene, vil det også gjelde kommunenes rådgivere og de som skal være kontrollører, herunder kontrollutvalg og revisorer. Forslaget om at finansforvaltningen skal være i tråd med kommunens egen kompetanse er et godt bidrag i så måte.

Knut Erik Lie, seniorrådgiver i Norges Kommunerevisorforbund