Nei til underlivsundersøkelser

Hege Storhaug viser til påstander fra to barneleger i Aftenposten om at nesten ingen småjenter opplevde deres undersøkelser som et overgrep. Trond Markestad, barnelege og leder i Rådet for legeetikk, kommenterte dette på følgende måte: «Konklusjonen virker ikke betryggende, all den tid bare 7 prosent av familiene som ble spurt om å delta, møtte opp.»

Torunn Eikeland, overlege og sekretær i Norsk gynekologisk forening, har uttalt at hun har et helt annet inntrykk av jenters reaksjon på underlivsundersøkelser enn det disse to legene hevdet. Dessuten kan det være barn som ikke greier å signalisere hvor dypt krenkende dette er.

Mange barn har erfaringer i livet som gjør at de vil bli særlig hardt rammet av å få bluferdigheten sin krenket. Slike undersøkelser vil retraumatisere mange overgrepsutsatte barn og bli en helt ekstrem og uutholdelig belastning for den som fra før har erfaringer av å bli tvunget til å kle av seg eller bli kledd av fordi voksne har bestemt det. Hvem har Hege Storhaug og andre tilhengere av tvangsscreening tenkt skulle vurdere hva det enkelte barn kan tåle?