Annonse
Debatt
Nei til samkommune
Kommunal Rapport har i de siste utgavene fokusert på at KS har sagt nei til samkommuner i Norge. Undertegnede har hatt folkevalgte verv i Levanger kommune (som står bak forsøksordningen med Innherred samkommune) i 6 år, og er mer enn takknemlig for at KS sier nei til samkommuner i Norge.
Undertegnedes erfaringer fra Innherred samkommune er at den har svekket lokaldemokratiet, forsterket byråkratiets stilling, produsert nye lag av byråkrati, samlet makt på få hender og skapt uklare ansvarsforhold. Makt og myndighet flyttes fra lokaldemokratiet (kommunen) til samkommunen, som mer og mer fremstår som et nytt forvaltningsnivå.
Det er en kjent sak at interkommunalt samarbeid kan gi økonomisk gevinst. Dette gjelder for de fleste interkommunale samarbeidsformer. Innherred samkommune er et ekstra forvaltningsledd og en ekstra kostnad sammenlignet med når tjenestene utøves direkte i deltakerkommunene. Det har oppstått en uoversiktlig situasjon i forhold til økonomi, budsjettrutiner, kontroll, delegasjon og tilsynsrutiner.
I demokratiet er det tjenestene og de politiske vedtakene som fattes som må være nært innbyggerne, ikke byråkratene. Det er et viktig prinsipp at den enkelte borger sikres nærhet til beslutningene og har størst mulig innflytelse over dem. Lokaldemokratiet har blitt svekket gjennom samkommunen, og vi har fått en mer komplisert forvaltning for innbyggerne. Et eksempel er klage på vedtak. Et vedtak fattet av samkommunestyret kan ikke klages inn for et annet organ. Klagen går til den indirekte valgte samkommunen før den sendes Fylkesmannen. Dette er en sterk kontrast til kommunens egen organisering, vedtak fra folkevalgte organer kan klages inn til kommunens egen klagenemnd.
I 2006 la samkommunestyret ned et midlertidig bygge- og delingsforbud for vindmøller i Levanger og Verdal, med påfølgende klage fra tiltakshaverne. Dette ble bestemt av 18 av totalt 70 folkevalgte i de to kommunene. De øvrige 52 hadde ingen innflytelse på saken, makten var samlet blant de få. Andre eksempler på det samme finner vi i fradelingssaker på bygda. Frem til 2004 var det planutvalget i Levanger som behandlet delingssaker i forhold til jordloven før det ble overført til samkommunen. På denne måten har vi tappet folkevalgte organer i Levanger og Verdal for oppgaver for å gi Innherred samkommune et kunstig åndedrett.
KS gjør et fornuftig valg når de går imot å lovfeste samkommunemodellen. Når det gjelder den nåværende samkommunen mellom Levanger og Verdal bør vi enten ta sammenslåingen, eller finne andre interkommunale samarbeidsformer.
