Ned i Adeccoligaen

Bemanningsselskapet Adecco sponser det som før var norsk fotballs annendivisjon. De siste ukene har flere medier avdekket at selskapet selv spiller på arbeidslivets B-lag.

Doble vakter uten overtidsbetaling er blant de grove og systematiske bruddene på arbeidsmiljøloven som er blitt avdekket på flere av sykehjemmene Adecco Helse driver. Oslo og Oppegård har sagt opp avtalene med selskapet.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo er med rette sint fordi Adecco har feilinformert kommunen. Men det er også skremmende naivt at Oslo kommune – landets største kommunale innkjøper – har trodd så blindt på Adecco-ledelsens ord.

Når det avdekkes så graverende sosial dumping hos en så profilert aktør som Adecco, med en så antatt profesjonell innkjøper som Oslo kommune, er det grunn til å frykte verre forhold andre steder. Kommunene bruker 112 milliarder kroner årlig på innkjøp av tjenester fra private. Derfor er det positivt at KS nå setter i gang en undersøkelse for å finne ut om kommunenes kontrollsystemer er gode nok til å hindre sosial dumping av lønns- og arbeidsforhold.

Men KS’ initiativ kommer for sent for regjeringen. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) frykter at Adecco-saken er toppen av et isfjell og vil styrke den statlige kontrollen. I løpet av våren vil hun foreslå å gi Arbeidstilsynet myndighet til å bøtelegge kommuner som ikke har et godt nok system for å kontrollere lønns- og arbeidsforhold.

Men KS og regjeringen er enige om hva som er kommunenes ansvar. Forskriften «lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» fra 2008 er Norges implementering av ILO-konvensjon nr. 94.

Forskriften har som formål at «ansatte i virksomheter som utfører tjenester (…) for offentlige oppdragsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn (…) gjeldende landsomfattende tariffavtale». Det gjelder også underleverandører. Kommunene skal «gjennomføre nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes».

Adecco-saken har ført til en ny politisk debatt om hvor forsvarlig og fornuftig det er å «sette bestemor ut på anbud».

Den internasjonale giganten har servert en rekke argumenter for at grunnleggende helse- og omsorgstjenester ikke bør drives av private selskaper.

Kan vi stole på at et selskap som lover sine ansatte hybel, men i stedet innkvarterer dem på et bomberom i kjelleren, behandler pasienter noe bedre? Er 21 timers arbeidsdag og 95 timers arbeidsuke en god måte å få turnusen til å gå opp på? Styrker rovdrift på ansatte kvaliteten på tjenestene? Er det riktig at 70 millioner norske skattekroner skal gå som konsernbidrag til Adecco i Sveits, slik det har gjort fra Adecco Helse de siste fire årene, ifølge LO-aktuelt?

Er det slik som én av Adecco-sjefene på sykehjemmet i Oppegård sa, ifølge en tidligere ansatt: «Dersom vi skulle betale overtid, kunne vi like gjerne lagt ned driften». Altså: Private selskaper klarer ikke å levere tjenestene de skal uten å bryte reglene. Det kan se ut til at den eneste måten å drive helse- og omsorgstjenester billigere enn kommunene på, er å dumpe lønns- og arbeidsforhold.

Når VM-rusen har lagt seg, burde for øvrig den første sportsjournalisten som våkner spørre fotballforbundethvor lenge de vil ha Adecco-navnet hengende ved den nest øverste divisjonen. Vitsene tvitres allerede: «Rykter om at spillere i Adeccoligaen må spille alle sine kamper sammenhengende, avbrutt av litt søvn i garderoben etter halvspilt serie.»