Navarsetes samkommuneseier

Samhandlingsreformen får kommunetopper til å tenke på kommunesammenslåing. Det viser en undersøkelse vi presenterer i denne avisa.

Hver fjerde kommunetopp mener deres kommune bør slås sammen med andre. Lederen av kommunalkomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiets Tore Hagebakken, synes det er flott. Han etterlyser flere gulrøtter for å få fortgang i arbeidet.

Høyres Bernt Høie mener det er umulig å nå målene i samhandlingsreformen uten en ny kommunestruktur.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete sier til vår avis at hun ikke tror samhandlingsreformen fremmer sammenslåing. Hun vil ikke gi mer penger til dem som vil slå seg sammen. Derimot gir hun samkommune til dem som ikke vil slå seg sammen.

Samkommuner har vi altså to av i Norge. Begge ligger i Nord-Trøndelag og heter Innherred og Midtre Namdal. Samkommunene administrerer under 10 prosent av den kommunale porteføljen. De involverte kommunene passer på at ikke morkommunene blir svekket. De flytter ikke store oppgaver som skole og omsorg inn i samkommunen. Alle involverte parter er opptatt av at samkommunen skal være et alternativ til sammenslåing, ikke et skritt på veien mot sammenslåing.

I dette ligger også mye av motstanden mot samkommunen. Samkommunen blir et slags fjerde forvaltningsnivå styrt av indirekte valgte politikere. Mange mener det er et nytt, unødvendig byråkrati. Skulle det bli for mange samkommuner, er det en brems mot en ny kommunestruktur. Det har senterpartister og andre sammenslåingsmotstandere ikke noe imot.

Men de som mener kommunestrukturen er overmoden for reform, er heller ikke særlig begeistret for samkommunen. Da samkommunen var på høring, møtte den massiv motstand. KS var blant motstanderne. Det demokratiske underskuddet ved indirekte valgte politikere i styret, var hovedargumentet. Men alle vet jo også at organisasjonen for åtte år siden dro i gang et storstilt prosjekt for å få en mer robust kommunestruktur, altså færre og større kommuner.

Ser man kun på samkommunen som en måte å organisere og samle interkommunalt samarbeid på, har den noen klare fordeler. Juridisk er alt i ordnede forhold. Og politikerne har en hånd på rattet, selv om de ikke er direkte valgt til samkommunestyret. Navarsete mener den politiske styringen er mer enn god nok, og en evaluering av eksisterende samkommuner viser at de involverte kommunene også synes det. Mange forskjellige samarbeid kan puttes inn i samkommunen, og det kan samarbeids på tvers av sektorer i ly av samkommunen.

Ekspert på interkommunalt samarbeid og forsker Geir Vinsand i NIVI analyse mener samkommunen er en god ramme rundt mange interkommunale samarbeid. Ofte blir beslutningseffektiviteten i slike samarbeid dårlig, når hvert involverte kommunestyre skal fatte eget vedtak. Politikerne mister ofte oversikten over utviklingen i samarbeidene. I samkommunen samles trådene.

Når det gjelder samhandlingsreformen, kan altså kommunene velge vertskommunen, samkommunen eller sammenslåing. Vertskommunemodellen kan være administrativt styrt, eller den kan ha politisk nemnd av indirekte valgte politikere. Den er ikke eget rettsubjekt, slik som samkommunen er, men et avtalebasert samarbeid.

I praktisk arbeid er de modellene to ganske like. Uansett hva man velger, må politikerne ta den tunge diskusjonen, nemlig hvem skal få den nye institusjonen eller påbygget på sykehjemmet når samhandlingsreformen skal gjennomføres? Lokaliseringsstridene kommer enten man velger vertskommune, samkommune eller for den saks skyld– sammenslåing.