Når jeg blir 85

Kanskje omsorgsteknologien kan få slutt på at eldre på sykehjem bare får dusje hver 14. dag. Eller at de ikke får i seg nok mat fordi ingen har tid til å mate dem. Omsorgsteknologi kan forbedre kvaliteten på tjenestene de eldre får, og den kan spare de ansatte for fysisk tunge oppgaver. Men det er en viss nøling i innføringen av teknologiske hjelpemidler. Det er ikke fordi det ikke er produkter på markedet.

I dag finnes det vaskeroboter og matemaskiner. Det finnes toaletter som spyler og tørker. Føler man seg urolig, kan man bli trøstet av en liten sel som gir respons. Søte og morsomme roboter får deg til å le, og gir deg noen å snakke med. Smarte hus styrer lys, varme, dører og vinduer og varsler om fallulykker eller brann. For å nevne noe.

Når jeg om 40 år blir gammel og hjelpetrengende, vil forhåpentlig alt dette være tilgjengelig og implementert i eldreomsorgen. Og jeg sier ja takk til alt sammen. Fest en GPS på meg, så slipper pleierne og mine aldrende barn å fly byen rundt og lete etter meg. Sett meg på et japansk toalett som vasker og tørker meg når jeg ferdig. Da behøver ikke de stakkars pleierne å tørke meg, og jeg vil føle meg mer selvhjulpen. Og la gjerne en automatisk spisearm mate meg i mitt eget tempo. Det er bedre enn at en stresset pleier skuffer i meg maten.

Hva er galt med å få en robotsel på fanget? Selv foretrekker jeg det fremfor levende katter. Og jeg tar gjerne en tre minutters prat med barna via skjerm hver dag, i stedet for bare et besøk hver 14. dag.

Men før vi kommer så langt at all denne teknologien er et selvfølgelig valg for mange gamle, skal vi gjennom noen etiske diskusjoner. Den ene diskusjonen vil handle om overvåking. GPS, kroppssensorer som måler blodtrykk og hjerterytmer og alarmer som varsler når du forlater huset, gjør hverdagen tryggere. Men noen vet hva du gjør til hver tid. Du blir overvåket av det offentlige. Oppveier fordelene ulempene?

I Danmark har Folketinget vedtatt at det skal være mulig å utstyre eldre med GPS. Her i Norge er Datatilsynet på gli, og det samme gjelder det politiske miljøet.

Den andre diskusjonen vil dreie seg om at maskiner skal gjøre jobber som mennesker tidligere har utført. Mangel på helsearbeidere kan i fremtiden gjøre det nødvendig. Menneskelig kontakt kan bli erstattet av en robot. Det er uverdig, mener mange. Å putte et gammelt menneske i en vaskemaskin, er å behandle henne som en ting. Men kan det tenkes at det er mer uverdig for den gamle å bli buksert inn i dusjen av pleiere som skal vaske henne over hele kroppen?

I en overgangsperiode må de gamle få et valg: Teknologiassistanse eller menneskehjelp. Det er ikke å forvente at dagens 85-åringer, som ikke engang bruker mobiltelefon eller PC, skal være fortrolige med de nye teknologiske løsningene.

Men når jeg blir 85, blir det annerledes. Da vil du finne meg i stua, der jeg snakker med en robot som har tid til å høre journalistiske røverhistorier for 50. gang.