Når enkelt blir vanskelig i grøfta

Mange kommuner har god vilje i dag og tilrettelegger for at deres innbyggere skal få tilgang til dagens og fremtidens bredbåndsteknologi. Men i noen kommuner bremses utbyggingen av det som rør- og kabelaktørene oppfatter som urimelige kommunale instrukser for graving og asfaltering. Instruksene varierer stort fra sted til sted, og enkelte steder stopper utbyggingen helt opp. Vilkårene blir for tøffe. Nå trenger vi å få på plass det felles regelverk som tar hensyn til både veien og trafikantenes behov, samtidig som rør- og kabel etatene med sine kunder, også trafikanter (!), ivaretas. Vi ønsker, på samme måte som statsrådene, best mulig vei for pengene og best mulig bredbånd for pengene. I tillegg ønsker vi best mulig strøm, vann og avløp, fjernvarme og bossug (rørbasert innsamling av avfall som også blir mer og mer aktuelt) for pengene. Dette høres enkelt ut, men…

De siste årene har konfliktene mellom veimyndighetene og rør- og kabeletatene økt. Partene møtes i rettssalen i stedet for ved planleggingsbordet. Generelt har kostnadene ved graving økt. Urimelige graveinstrukser har noen steder gitt helt ny vei på ledningseiers bekostning! Etterslepet på veivedlikehold har økt, og uttrykket «når krybba er tom bites hestene» er muligens en god beskrivelse på situasjonen.

Utfordringene og konfliktene er mange, og kan grovt deles inn i:

1. Vilkår for å benytte veien

2. Samordnings- og koordineringsregler mellom vei, rør og kabler

Dette ser relativt enkelt ut og gjelder både ved graving i eksisterende og i ny vei. De største utfordringene er vanligvis i eksisterende vei der ansvarsforholdene gjerne er uklare. Punkt én er det i dag en prosess på, som KS Bedrift i samarbeid med Energi Norge, Telenor, Norsk Vann, Norsk Fjernvarme, Avfall Norge, Ventelo, Norsk Energigassforening, IKT Norge, Abelia, Kabel Norge og Norsk Bynettforening – Grøftekameratene, har gitt innspill til. KS Bedrift setter sin lit til at veimyndighetene, i samarbeid med Grøftekameratene og andre, skal klare å finne gode løsninger her.

Det andre punktet om koordineringsansvaret er fremdeles en stor utfordring, og vi ønsker å få dette arbeidet på agendaen. På frivillig basis har aktørene klart å levere et felles forskriftsforslag til sentrale veimyndigheter. Dette arbeidet har «kostet blod, svette og tårer». Med grunnlag i egne erfaringer fra arbeid «i grøfta» de siste årene, er det vanskelig å tenke seg at aktørene på frivillig basis skal klare å bli enige om hvordan samordningen skal skje.

Vi trenger derfor at overordnet myndighet tar grep som kan sikre oss fortsatt vekst for alle samfunnskritiske rør- og kabelnett, ikke minst å kunne ligge i front med IKT. Og dette HASTER! Innbyggerne fortjener at ressursene utnyttes på best mulig måte, selv om det er vanskelig.

KS Bedrift foreslår at det nedsettes et utvalg med deltakelse fra infrastrukturbransjer og myndigheter, som skal utrede og foreslå:

• Samordningsmyndighet på nasjonalt nivå

• Samordningsmyndighet på lokalt nivå

• Nødvendige regelverksendringer for å sikre samfunnsoptimale løsninger og balansert regelverk

Dette med et mål om ny infrastrukturlov som kan ivareta samfunnets totale behov både for nybygging, vedlikehold og reinvesteringer av all samfunnsnyttig infrastruktur.