Debatt

Moderate helseutgifter i Norge

Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) er glad for at helsedepartementet bekrefter at Norge har moderate helseutgifter i forhold til sammenlignbare land. Imidlertid kortslutter departementet når det sammenligner utgifter til pleie og omsorg med Sverige.

Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets nettside 16. mars, der departementet bekrefter tallene i vår forskningsrapport «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer». Her påvises det at Norge har moderate helseutgifter i forhold til sammenlignbare land. Det er faktisk overraskende at kostnadene ikke er høyere.

Departementet har i sine beregninger ikke tatt hensyn til vårt høye inntektsnivå, kvalitet, tilgjengelighet, geografi og den desentraliserte befolkningsstrukturen, og dermed gitt et feilaktig bilde av situasjonen i Helse-Norge. Det er oppsiktsvekkende at departementet kan legge fram en stortingsmelding og basere tidenes største helsereform på så sviktende tallgrunnlag. Departementet og flere helseøkonomer har hevdet at Norge har høyere utgifter pr. innbygger til helsetjenester enn andre land. Vår rapport påviser graverende feil i departementets bruk av tallmaterialet:

1. Helseutgifter defineres ikke likt fra land til land.

I Norge registreres alle utgifter til langtidspleie som helseutgifter, mens flere andre land definerer storparten av slike utgifter som sosiale kostnader.

2. Det er ikke korrigert for ulikheter i reallønnsnivå.

Dette ble påvist allerede i en rapport fra 2007.

På sin nettside uttaler departementet: «Vi har en stor ressursinnsats i pleie- og omsorg i forhold til de andre landene, mens innsatsen til helsetjenesten (spesialisthelsetjenesten) er nærmere gjennomsnittet i OECD.»

Departementet gir KIL rett i sine vurderinger mht. spesialisthelsetjenesten, mht. pleie og omsorg gjør de samme feilen igjen. De trekker konklusjoner i forhold til pleie og omsorg uten å ha korrigert tallmaterialet for helt opplagte variabler. Dermed sammenligner de hummer og kanari. OECD-tallene for utgifter til pleie og omsorg er ikke direkte sammenlignbare. I en oversikt påstår departementet at utgifter pr. innbygger til pleie og omsorg er fire til fem ganger høyere i Norge enn Sverige. Alle med litt innsikt vet at dette ikke stemmer. Departementets kortslutning skjer fordi de ikke tar hensyn til at utgifter til pleie og omsorg i Sverige i stor grad føres som sosiale kostnader. Dette bør departementet kjenne til, og det er vanskelig å forstå hvorfor de ikke korrigerer for slike opplagte feilkilder. De justerer heller ikke for vesentlig høyere reallønnsnivå i Norge enn i Sverige.

KILs rapport påviser også at Norge er blant de OECD-land som har aller lavest realvekst i helseutgifter de siste 10 år. Vår vekst er så vidt over halvparten av gjennomsnittet for OECD-landene og vesentlig lavere enn i alle andre nordiske land. Vi merker oss at departementet ikke gir uttrykk for uenighet om dette.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen som debatterte denne saken i NRK Aktuelt 15. mars med undertegnede er på tynn is. Først benekter han at lokalsykehus legges ned, så hevder han at det kun er fire og ikke seks lokalsykehus som er lagt ned. To av de seks nedlagte sykehusene vil han ikke definere som lokalsykehus. Samtidig bekrefter statssekretæren at Soria Moria-erklæringen garanterer for at ingen lokalsykehus skal legges ned. Det siste er vi glade for, men det bekymrer oss at departementet viser en så lemfeldig omgang med sine garantier at de kan legge ned minst fire sykehus uten å mene at de kommer i konflikt med sine garantier.

Vi vet at det også finnes planer om nedlegging av ytterligere seks lokalsykehus, og regionale helseforetak har planer om ytterligere sanering av lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner. Et lokalsykehus er en institusjon med en klart definert rolle, og vi aksepterer ikke at departement og helseregionerplanlegger nedlegging av lokalsykehus uten en helhetlig vurdering av lokalhelsetjenestene mht. kvalitet, pris og kompetanse. Vi forventer at lokalsykehusenes funksjon blir et vesentlig element i samhandlingsreformen med fokus på et helhetlig helsetilbud. Statssekretærens presisering om at lokalsykehusene ikke skal nedprioriteres som en følge av samhandlingsreformen, er en gledelig melding. Med meldingens sterke fokus på at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal prioriteres, var det naturlig å tenke at det vil gå utover lokalsykehusene. Det skal det altså ikke og vi regner med at det blir presisert av Stortinget.

Det er riktig at KIL er en interesseforening, men vi ber om å bli trodd på at den rapporten vi har bestilt ikke er tenkt som et «partsinnlegg». Men et forsøk på å belyse sider ved stortingsmelding (St.meld. 47 2008-2009) som vi opplevde som usikre og dårlig dokumentert. Vi har bedt svært kompetente personer om på fritt grunnlag å vurdere holdbarheten i departementets vurderinger i samhandlingsreformen. 

Skrevet av: Turid Opedal, leder KIL

Powered by Labrador CMS