Debatt

Menneskerettigheter forplikter

Rådmannen og ordføreren i Hå kommune som ønsker å bryte loven dersom KRL-faget endres, illustrerer på en utmerket måte hvorfor menneskerettighetene eksisterer. Majoritetsrepresentanter har nemlig en lei tendens til å være blinde for egen maktutfoldelse.

KRL-faget er sterkt kritisert i FNs internasjonale menneskerettighetskommisjonen i Genève og dømt i Europarådets menneskerettighetsdomstol (i storkammeret) i Strasbourg, men ordføreren i Hå lar seg ikke affisere. Terje Mjåtveit vil bryte loven dersom det obligatoriske religionsfaget blir endret i tråd med menneskerettighetenes intensjoner.

Det er klart det kunne vært mer behagelig for flertallet om det selv kunne definere hva menneskerettighetsforpliktelser innebærer for mindretall. Det beklagelige da er at essensen i slike konvensjoner vi er bundet av, ville forsvinne.

Objektiv, kritisk og pluralistisk religionsundervisning forstås altså som et angrep på kristendommen. Krav til likeverd og kritisk læring oppfattes som trusler mot flertallets posisjoner i norsk fellesskole. Det sier ikke lite om hvordan flertallet har hatt det fram til vår tid.

Det hadde vært å håpe at både KrF (Dagfinn Høybråten støtter ordførerens trussel om sivil ulydighet) og ordføreren i Hå en gang vil forstå at Norge nå stilles over for andre krav enn den gang Norge langt på vei var et homogent samfunn. Behandlingen av minoriteter er nemlig blitt målestokken for demokratiets kvalitet. Livssynsmessig ensretting i et mangfoldig samfunns fellesinstitusjoner er ikke akseptabelt lenger.

I Norge tar det åpenbart noe tid før vi forstår at menneskerettigheter medfører at noen må vise tilbakeholdenhet på fellesarenaer, etter århundrer med privilegier. Det tar tid å få følgende sitat av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith til å synke inn: «Folkestyret gir gjennomslag for flertallets vilje. Menneskerettighetene setter grenser for hva flertallet kan beslutte.»

Skrevet av: Jens Brun-Pedersen

Powered by Labrador CMS