Mangler KS gjennomtenkte prinsipper?

Det må for det første bety at KS er imot at kommunestyrene velger ordfører og formannskap og ellers utpeker folk til ulike utvalg og nemnder. I det tradisjonelle system er det bare folkevalgte som kan ha ledende posisjoner. Ved en parlamentarisk styreform i kommuner og fylkeskommuner kan hvem som helst bli valgt til kommuneråd, byråd og fylkesråd, og vil kunne ha større makt enn folkevalgte og byråkrati. Hva synes KS om dette?

For det annet er det vel slik at ledelsen av KS, dvs. hovedstyret selv, er basert på indirekte valg. Det er vel ganske enkelt slik at begge form for oppnevning er like nødvendige.

Videre må det for det tredje bety at KS er imot det norske demokratiske system. Det er Stortinget som velger Stortingets presidentskap og oppnevner regjeringen. Det verste, slik KS ser det, må vel da være at vi kan ha statsråder som ikke engang er medlemmer av Stortinget, jf. at utenriksminister Jonas Gahr Støre i utgangspunktet ble utnevnt uten plass på Stortinget. Jeg er ikke kjent med at KS har argumentert for en overgang til direkte valg verken av Stortingets presidentskap eller av regjeringen.

Et fjerde punkt er at KS også må være imot at FN styres av indirekte valgte representanter. Det gjelder også EU, og i denne sammenheng tales det endog om «demokratisk underskudd». Spørsmålene i disse internasjonale tilfeller, er hva som er alternativet.

Konklusjonen må være at KS egentlig ikke har noe gjennomtenkt prinsipielt syn angående direkte eller indirekte demokrati. Det kan da ikke være slik at KS mangler innsikt i den norske form for demokrati? Spørsmålet er om det kan foreligge vikarierende motiver? Alternativet er at det kan foreligge «grå tale» (bullshit), jf. Jon Hellesnes’ siste bok «Det femte monarki og andre essays». Det er jeg usikker på.

Samkommuner representerer en spesiell form for interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid er et virkemiddel som en kommune kan bruke for å ivareta sine interesser. For at et slikt samarbeidstiltak skal fungere etter sin hensikt, så må selvsagt kommunestyret ha innflytelse over virksomheten. Elementær kjennskap til mål-middel-tankegang tilsier at den som fastlegger målene, også må disponere virkemidlene. Hvis medlemmene av et samkommunestyre er direkte valgt, så har man opprettet et sideordnet forvaltningsnivå, og samkommuner er ikke lengre et virkemiddel for interkommunalt samarbeid.

Det er vanskelig å fri seg fra det inntrykk at hovedstyret i KS driver en lite gjennomtenkt form for politikk.

Hvorvidt samkommuner kan representere en nyttig form for interkommunalt samarbeid, vil tiden vise. Det er imidlertid ingen grunn til å frata kommuner muligheten for anvendelse av et slikt virkemiddel. Iallfall ikke på et grunnlag som ikke kan være gjennomtenkt.