Debatt
Maktkamp stat-kommune i 2011
Maktforholdet mellom kommunene og staten settes på prøve i flere saker fra regjeringen i valgåret 2011.
Regjeringen spenner forventningene til kommunenes tjenester høyt samtidig som den kniper igjen pengesekken. Under seg har den en hær av statlige paragrafryttere som styrer, kontrollerer og refser hver minste detalj av alle kommunens virksomhet.
Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) skal gå gjennom hele det vanskelige forholdet mellom staten og kommunene i en egen stortingsmelding i løpet av våren.
I løpet av året skal også ansvarslinjene mellom staten og kommunene trekkes opp for helse og omsorg og barnevern.
Spenningen mellom staten og kommunene går tvers gjennom regjeringen. Senterpartiet er ideologisk forankret i det lokale selvstyret, mens det er en sterkere tradisjon for sentral styring i både Arbeiderpartiet og SV.
Derfor vil det bli hard dragkamp om regjeringens politikk i stortingsmeldingen om forholdet mellom staten og kommunene. Resultatet blir spennende å se. Sp er svekket som parti, og det kan også gjennomslaget i regjeringen bli. Men med et lokalvalg rett om hjørnet vil alle regjeringspartiene ha mer å gi til sine lokalpolitikere.
Kommunesektoren håper på varsler om tiltak som kan styrke det lokale selvstyret, og kommunenes stilling i forhold til staten. KS vil snu tendensen til at lover og regler i økende grad begrenser kommunenes oppgaver til å bli et redskap for å realisere statlig politikk – på nøyaktig samme måte over hele landet. KS mener regjeringen bør vurdere å lovfeste at statlig styring må anerkjenne at kommunene løser sine oppgaver best og mest effektivt for innbyggerne hvis de har lokal handlefrihet.
KS ga sitt første innspill til departementets arbeid med meldingen i august. I januar og februar skal lokale politikere og ledere diskutere spørsmålet på strategikonferansene i fylkene. Det skal gi KS grunnlag for et endelig innspill til regjering og storting.
Krav om å begrense og endre statlig kontroll og tilsyn vil helt sikkert komme. KS vil også bringe inn debatten om framtidens velferdsoppgaver, og hvordan de skal få en bærekraftig finansiering.
Samhandlingsreformen er avgjørende for hvem som skal løse framtidens helse- og omsorgsoppgaver – staten på sykehusene eller kommunene. Lovgrunnlaget for reformen skal legges fram i løpet av våren. Høringsrunden går inn i en hektisk sluttspurt allerede i januar.
Samhandlingsreformen vil gi helse- og omsorgstjenesten i kommunene nye oppgaver og større ansvar. Flere pasienter skal få kommunale tilbud “før, etter og i stedet for” dyre og unødvendige sykehusinnleggelser. Til de nye oppgavene krever kommunene ressurser, til det økte ansvaret krever de myndighet og handlefrihet til å organisere tjenestene.
Innovasjon er nødvendig for å møte eldrebølgen som setter inn for alvor om ti år. Til våren legger utvalget ledet av professor Kåre Hagen fram sine ideer og forslag om teknologiutvikling i eldreomsorgen.
Samhandlingsreformen krever at kommunene samarbeider mer. Regjeringen har i høstens høring foreslått samkommunen som en egnet modell for å samarbeide om et bredt spekter av lovpålagte velferdsoppgaver. Men KS og et klart flertall av kommunene har vendt tommelen ned, i hovedsak fordi de mener lokaldemokratiet svekkes med et nytt indirekte beslutningsnivå. Regjeringen vil på nyåret ta stilling til om den fremmer et forslag om å lovfeste modellen som en mulighet for alle kommuner. Min spådom er at det ikke skjer.
Maktforholdetstat-kommune kan også bli forrykket i barnevernet i løpet av 2011 og 2012. Barnevernsreformen fra 2004 skal evalueres i løpet av året, og det ligger i kortene at det kommunale barnevernet skal styrkes på bekostning av det økende statlige barnevernsbyråkratiet. Opposisjonen vil fjerne hele Bufetat.
Parallelt har regjeringen satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om barnevernet, men den skal ikke være ferdig før høsten 2012. Meldingen skal “drøfte sentrale utfordringer”, men statsråd Lysbakken lover også forslag til konkrete løsninger.
Men så fort nyttårsfeiringen er over, må kommunene i løpet av januar gjøre ferdig søknaden om å få sin andel av regjeringens 240 øremerkede millioner til barnevernstillinger.