Debatt
Må ta ansvar for etterutdanning av lærere
Styrking av realfagene er som kjent et nasjonalt prioritert område i grunnopplæringen, uttrykt blant annet gjennom en egen nasjonal realfagstrategi. Etterutdanning av lærere er et sentralt element i strategien. En forutsetning for at en slik strategi kan lykkes, er at den følges opp av skolens arbeidsgivere i kommunesektoren.
Derfor er det bekymringsfullt når vi stadig oftere får meldinger fra lærere om at de ikke får anledning til å delta på etterutdanningskurs fordi arbeidsgiveren ikke dekker utgiftene. Mange lærere betaler selv sin etterutdanning.
I det siste har vi sett tilfeller der lærerne i tillegg blir bedt om å betale vikarutgiftene. Det er beklagelig at lærere opplever at de like før et kurs får beskjed om at de likevel ikke kan delta, eller at de selv må dekke alle utgiftene, inkludert vikarutgiftene. Dermed kan noen bli nødt til å melde forfall i siste liten. NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring på Andøya) og Utdanningsforbundet samarbeider om etterutdanning av lærere, og har i den sammenheng fått direkte erfaring med disse problemene.
Det er arbeidsgivernes, det vil si kommunenes og fylkeskommunenes, plikt å sørge for at undervisningspersonalet får nødvendig faglig oppdatering og ajourføring. Når lærerne ber om etterutdanning, er det fordi de har behov for det. Utviklingen på områder som gjelder læring og undervisning er så omfattende at lærerne er avhengige av jevnlig oppdateringer. Det må vi regne med at skolens arbeidsgivere er klar over. Arbeidsgiverne kan derfor ikke overse disse oppgavene uten at det får uheldige følger for undervisningen. Det er dessuten dårlig økonomi å holde kurs der flere av deltakerne ikke får anledning til å være med.
Kommunesektorens arbeidsgivere kan praktisere både god skolepolitikk og god økonomi ved å gi etterutdanning av lærere nødvendig prioritet. Det bør de gjøre.