Lyden av lekende barn

Pappa Erling Knutsen i Efjorden i Ballangen oppsummerte nedleggelsen av skolen i bygda slik, siste gang kommunestyret møttes:

- Skolen på en liten plass er et samlingssted. Å høre lyden av unger som leker ute når du kjører forbi, det er lyden av hjertet som slår. Det er trygt og godt for foreldre og unger. Alt dette ble frarøvet oss.

Mange grendeskoleforeldre kjenner seg sikkert igjen i hans beskrivelse. Ja, også politikerne i Ballangen skjønte godt hva han snakket om. Men når økonomien ikke tillater egen skole for barna i Efjorden, er det bare å sette dem på bussen. Bussen blir finansiert av fylkeskommunen, og kommunen har én utgift mindre.

Denne våren er rundt 100 skoler foreslått nedlagt. Andøy kommune vil legge ned tre av åtte, Midsund skal legge ned én, i Halden går folk i protesttog mot skolenedleggelse, og i Harstad forsvinner minst tre skoler.

Selv Lucky Nærosets skole, Fagernes, vurderes av kommunestyret i Ringsaker denne uken. Og det kreative bygdefenomenet oppsto nettopp for å redde denne skolen.

Skolen er den mest nødvendige infrastrukturen i nærmiljøet, mener Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS). De krever at staten må garantere barn undervisning der de bor, og mener kommunene er dårlige garantister for et slikt tilbud.

Noen av de 100 skolene vil bli reddet av sinte foreldre og ettergivende politikere, men langt fra alle. For i tillegg til økonomien, har politikerne begynt å bekymre seg for det faglige nivået på små skoler. Det er vanskelig å rekruttere lærere, resultatene er ikke alltid like gode som på større skoler, og gruppearbeid og andre samarbeidsprosjekter blir vanskelig med få elever.

Vi har over 1.000 skoler med under 100 elever her i landet. Flere mener det er altfor mange småskoler.

Statsminister Jens Stoltenberg er muligens én av dem. Han besøkte ordførerkonferansen ved disse tider i fjor og varmet opp ordførerne med dette spørsmålet: Er du sikker på at din kommune har den riktige skolestrukturen?

Statsministeren nevnte også at skolestrukturen enkelte steder knapt er endret siden 1965. Å diskutere skolestruktur er helt klart et politisk tabu mange steder. Særlig der økonomien er god, uteblir diskusjonen - selv når elevgrunnlaget tynnes ut.

For mange foreldre blir løsningen å starte privatskole. Montessoriskolen er blitt populær i Utkant-Norge. Den er ikke for ulik den vanlige skolen, men likevel annerledes nok til at den kan fylle regjeringens krav for å starte privatskole.

Dersom foreldrene starter privatskole, er kommunens budsjettsnekkere nesten like langt. Kommunen får trekk i rammetilskuddet for hver elev som går på privatskole, og innsparingene blir ikke de samme. Enkelte ganger slutter elever på offentlige skoler andre steder i kommunen og begynner på privatskolen. Da har de krav på skyss fra kommunen. Slik mister kommuner med privatskoler litt kontroll på skoleutgiftene sine.

Foreldre flest ønsker seg kort og trygg skolevei for ungene sine. De ønsker et skolebygg som kan brukes til grendelagsmøter, pilates-trening og korpsøvinger på ettermiddagen.

Men med meldinger om budsjettkutt i stadig flere kommuner, vil mange skolegårder bli uten lek og lyd. Og grendelaget må ta med kopp og skål til andre lokaler.