Kommunene følger ikke opp lønns- og arbeidsvilkår i løpende kontrakter godt nok, viser Arbeidstilsynets undersøkelse. Vi tror ikke at årsaken er manglende vilje, omsorg eller omtanke, skriver Jan Høegh og Morten Thuve.

Kommunene følger ikke opp lønns- og arbeidsvilkår i løpende kontrakter godt nok, viser Arbeidstilsynets undersøkelse. Vi tror ikke at årsaken er manglende vilje, omsorg eller omtanke, skriver Jan Høegh og Morten Thuve.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Lønns- og arbeidsvilkår må følges opp bedre

Kommuner bør lære å følge opp arbeidsforholdene hos sine leverandører.

Anskaffelsesloven § 5 slår fast at offentlige innkjøpere skal stille krav som fremmer gode arbeidsforhold og sosiale forhold hos leverandørene. Flere undersøkelser og våre egne erfaringer tyder på at dette ikke praktiseres godt nok.

Offentlige innkjøpere bør lære det grunnleggende selv, og ikke gjøre seg avhengig av rådgivere.

Nylig sto det å lese i Kommunal Rapport at 80 prosent av kommunene Arbeidstilsynet hadde ført tilsyn med, fikk pålegg fordi de ikke oppfylte kontrollplikten. De følger ikke opp lønns- og arbeidsvilkår i løpende kontrakter godt nok.

I 2022 kom Riksrevisjonen med en rapport om statlige virksomheters oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser. De konkluderte rett og slett med at de undersøkte virksomhetene ikke påser at de ansatte hos leverandørene har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til regelverket.

Dette stemmer godt med våre egne erfaringer, etter å ha jobbet med disse temaene i mer enn ti år. Vi tror ikke at årsaken er manglende vilje, omsorg eller omtanke. Situasjonen skyldes i hovedsak to forhold:

  • Mangel på kapasitet: En gjenganger blant innkjøperne vi er i dialog med, er at all deres kapasitet går med til å gjennomføre konkurranser om nye kontrakter og fornye de eksisterende.
  • Mangel på kompetanse: Den andre gjengangeren er at miljøene mangler riktig kompetanse for denne typen kontroll. Tid, kost og kvalitet i innkjøpene har de (stort sett) kontroll på, men de er usikre på hvordan de skal gå fram for å sjekke forholdene i produksjonen av det de kjøper.

Kapasiteten er et spørsmål om politisk vilje til å gi bevilgninger, og kanskje om effektivitet i oppgaveløsningen. Det skal vi ikke gå nærmere inn på her.

Offentlige innkjøpere bør øke sin kompetanse, dersom de skal lykkes med oppfølgingen. Det er mulig å få rikelig med faglig påfyll hos andre offentlige aktører. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har gitt ut mye godt og gratis veiledningsmateriale på anskaffelser.no.

25. april skal Arbeidstilsynet ha et webinar om offentlige oppdragsgiveres kontroll og oppfølging av kontrakter. Vi i BDO, og lignende aktører, publiserer også gratis informasjon som kan være nyttig, for eksempel denne artikkelen om påseplikten, som fortsatt gir gode tips.

Offentlige innkjøpere bør lære det grunnleggende selv, og ikke gjøre seg avhengig av rådgivere som oss, for å følge lovens krav.