Lett å snuble i gaver

Ofte er det lettere å gi enn å ta imot en gave. Kommunene er intet unntak. Naturligvis er ikke alle enig i påstanden. Ordfører Arne Bergsvåg (Sp) i Vindafjord synes det er ukomplisert at kommunen får 100.000 kroner i gave fra AF Decom, samtidig som selskapet har en reguleringsplan til behandling i kommunen. Han stoler fullt og helt på at gaven ikke påvirker politikerne i saksbehandlingen.

- Vi lar oss ikke kjøpe for knapper og glansbilder, sier han.

For Rune Hetland (Vikebygd Bygdeliste) er ikke saken like ukomplisert. Han reagerer ikke på gaven, men tidspunktet den er gitt på. Han har et poeng. For hvorfor må AF Decom gi gaven mens de har en reguleringsplan til behandling? Er ikke det å be om smørespekulasjoner?

Nei, sier altså ordfører Bergsvåg. Det samme sier Bengt Hildisch, avdelingsdirektør i AF Decom. Han forteller at selskapet ofte har en søknad til behandling i Vindafjord kommune, og at de gir gaver for å vise at bedriften ikke bare er ute etter penger og profitt.

Filosof Eilert Jan Lohne, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen mener det er uheldig at en gave gis samtidig som giveren har en sak til behandling i kommunen. Dette kan lett oppfattes som smøring.

Det nyopprettede Kommunesektorens etikkutvalg, med jusprofessor Lucy Smith i spissen, har nylig uttalt seg i en lignende sak fra Enebakk. Utvalget konkluderer, som Lohne, med at tidspunktet for gaven er avgjørende.

Det er nok ikke opp til ordførerne i Vindafjord eller Enebakk å vurdere om kommunen lar seg smøre av en gave eller ikke. Har noen mistanke om at kommunen lar seg påvirke, hjelper det lite at ordføreren står på torget og proklamerer det motsatte.

Hvorfor risikere kommunens troverdighet og integritet for en gave? Mange kommuner har laget et etisk regelverk for gaver. Det burde alle kommuner få på plass. Regelverket må gjelde både enkeltansatte og kommunen som helhet. Dette vil i større grad sikre åpenhet og en felles forståelse av hvordan kommunen skal håndtere gaver. Regelverket kan være enkelt eller komplisert, men viktigst er å få på plass i et offentlig register hvem som har gitt gaven, beløpet og hvilket formål pengene skal gå til. Gavesakene bør heller ikke behandles av den samme saksbehandler hver gang, men deles på flere.

Kommunesektorens etikkutvalg mener dessuten at gaver over en viss størrelse bør behandles politisk. Det er et fornuftig forslag.

Er man sikret mot gavetrøbbel når åpenhet og regelverk er på plass? Ingen kan garantere at en gave til kommunen ikke blir fulgt opp av en søknad. Eller at gaven gis indirekte til kommunen, som i Bergen. Der gikk debatten om ordfører Herman Frieles pengegaver til Høyre kunne kjøpe ham støtte for sine mange utspill - for eksempel ønsket om å ansette en politisk sekretær på ordførerens kontor, betalt av kaffehuset Friele.

Jeg skal gi Arne Bergsvåg rett i én ting: Gaver er i det store og hele uproblematiske. Spesielt kulturlivet hadde fått svi om sponsingen forsvant. Men fortsetter ordføreren å si at Vindafjord ikke blir påvirket av gaver, uten å få på plass et etisk regelverk, øker sjansen for at flere får inntrykk av at kommunen blir kjøpt for knapper og glansbilder.