Debatt
Ledelse på alvor
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil forbedre norsk skole. Hun vil ha enklere regelverk, færre statlige handlingsplaner, gjennomgå kravene til dokumentasjon fra skolene, bedre lederutdanningen og følge nøye med på lærerens tidsbruk.
Det er bra. Det er hovedsakelig undervisning lærerne bør bruke tida på, og ledelse rektorene bør prioritere framfor andre oppgaver. Dette er det bred støtte for. Blant andre Høyres skolepolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker og Venstre-leder Trine Skei Grande ønsket regjeringens tiltak varmt velkommen da stortingsmeldingen «Tid til læring» ble presentert fredag. Nå haster det med gjennomføringen, mener de.
Verken staten eller KS kan i dag gi en fullstendig oversikt over rapporteringen fra kommune til stat. En undersøkelse om hvor mye tid den tar, og hvilken informasjon som trengs for å oppnå kvalitet, skal være ferdig til neste sommer.
Nå gjelder det å forholde seg kritisk til rapporteringen, og ikke finne unnskyldninger for å vente med endringer. Det er vesentlig dokumentasjon man må konsentrere seg om, som læringsresultater, læringsmiljø, fravær og fravær.
Når vi i disse dager takker lærere og ledere for nok et skoleår, er det de som kan vise til gode elevresultater vi skatter høyest. Det gjelder å lede flere til dette nivået. Da nytter det ikke at skolens toppleder skal bruke energi på å være alt-mulig-kvinne eller -mann. Og lærerne må selvfølgelig være pedagogiske ressurser.
Kommunen må gi rom for at lederen i skolen skal kunne prioritere det aller viktigste i sin stilling. Det kan lettere la seg gjøre hvis regjeringen får erstattet en god del papirarbeid med tillit til både skoleledelse og lærere.
Det er ikke flere rapporter som vil gjøre skolen her i landet bedre. La heller ledere i klasserom og skole fordype seg i det de skal kunne best. Det viktigste er å levere gode resultater. Da er forventninger til ledelse en god start.