Langt igjen for NAV

Drøyt ett år er gått siden Bjarne Håkon Hanssen med brask og bram åpnet NAV-kontoret i Trøgstad, en av de 25 kommunene som har gått i fronten for NAV-reformen.

Flere har kommet til etter hvert. Ved utgangen av 2007 skal det være 135 slike kontorer i landet, der stats- og kommuneansatte samarbeider om brukerne, for å gi dem bedre tjenester og hjelpe flere av dem ut i jobb.

Men de fleste kommunene har ennå ikke tatt fatt på reformen, som politikere og publikum har så store forventninger til. Først ved inngangen til 2010 skal hele landet være NAV-ifisert.

NAV-reformen er en langdryg affære og en kraftig tålmodighetsprøve.

Sosialklienter som bor i feil kommune, må vente i ytterligere to år før de kan nyte godt av regjeringens viktigste nysatsing for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet Stortinget nå har vedtatt, skal sikre sosialklienter dobbel stønad i ett år, mens de kvalifiserer seg for arbeidslivet.

Med dette programmet får NAV-kontorene endelig noe nytt å tilby. Det gir endelig litt innhold til en reform, som hittil mest har dreid seg om å flytte på ansatte, kontorer og datamaskiner, og forsøke å få dem til å virke sammen, bak felles dør.

Det har vært vanskelig nok. De såkalte NAV-pilotene ble da også omtalt som kaospiloter, da deres lederne var samlet i Oslo tidligere i høst.

Å smi sammen sosialtjeneste, trygdekontor og Aetat var mer krevende enn de hadde forestilt seg på forhånd. Produksjonspresset har vært stort, og forventningene ennå større. Brukerne har vært misfornøyde, de ansatte frustrerte.

Midt i oppbyggingen av det nye kontoret, har oppgaver og statsansatte forsvunnet til NAVs nye forvaltningsenheter. Det skjer for å avlaste lokalkontorene og frigjøre tid til brukerne, hevder NAV sentralt. Flere kontorledere opplevde det motsatte: Det forsvant flere folk enn oppgaver.

De som ble igjen, har hatt mer enn nok med å holde kontoret i gang, og liten tid til kompetanseheving og utprøving av nye arbeidsmetoder. Det lover ikke bra for NAV-reformen, som trenger nettopp dette, for å lykkes med sine mål. At brukerne kan finne flere tjenester på samme kontor, er bra, men neppe nok til at flere av dem kommer seg ut i arbeid.

Forhåpentligvis blir mye enklere for de nye NAV-kontorene, som kan bygge på pilotenes erfaringer. Men KS og statlige myndigheter har ennå mye å rydde opp i, for å få NAV-reformen på glid.

Fortsatt har stats- og kommuneansatte, som jobber sammen på NAV-kontorene, ulike avtaleverk. Ikke bare lønna, men også arbeidstid, ferie- og permisjonsrettigheter er forskjellige.

De mottar også hvert sitt sett med instrukser og rapporteringskrav fra oven. Det vil si: De statsansatte bombarderes med direktiver fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. De kommuneansatte hører sjelden noe fra sin rådmann. Hvordan skal de sammen få til helhetlige løsninger for brukerne?

Det er store politiske forventninger til NAV-reformen. Resultater må måles, fra første stund, for å kunne korrigere kursen raskest mulig. Direktoratet vil nå gjennomføre årlige brukerundersøkelser, for å se hvordan brukerne opplever tjenestene. Men de spør bare egne brukere, ikke de som får sosialtjenester på samme kontor. Det viser hvor kort reformen har kommet.