Lånefinansiert børsgambling?

Avisene har i kjølvannet av Terra-saken og den internasjonale finanskrisen skrevet om kommuner som har tapt store verdier på børsen.

Når det viser seg at flere av kommunene med store aksjeporteføljer også har høy lånegjeld, er det kanskje ikke så overraskende at professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole kommer med utsagnet «kommunene driver lånefinansiert børsgambling» (NTB 19.09.2008). Videre sier Johnsen at «kommunene bør heller betale ned lånene enn å kjøpe aksjer for pengene».

Alle er enige om at Terra-investeringene går under kategorien lånefinansiert gambling, men å kalle kommunale aksjeinvesteringer for lånefinansiert gambling, kun fordi kommunen har gjeld, er å gå litt langt.

Aksjeporteføljene, som i stor grad er et resultat av Statkrafts oppkjøpsrunde på tidlig 2000-tall, er meget langsiktige investeringer. Pengene fra de solgte kraftverkene, som årlig hadde gitt inntekter i kommunekassen, skulle verken brukes til å nedbetale gammel lånegjeld eller til å øke driftskostnadene. Stabile framtidige inntekter skulle sikres og kraftfondene oppsto. Aksjer inngikk som en andel av porteføljen, ettersom aksjer over tid har en høyere forventet avkastning enn rentebærende papirer.

For å sikre seg mot at nedgangstider skulle føre til at utbytte uteble, ble ofte bufferfond opprettet, slik at driften skulle være sikret også i turbulente perioder.

Bygg, anlegg og varige driftsmidler finansieres på gunstigste økonomiske måte, noe som i stor grad har vist seg å være lånefinansiering.

Flere av kraftkommunene har også ansett lånefinansiering som gunstigste finansieringskilde, slik at Johnsens bemerkning om at flere av kommunene med store aksjeporteføljer også har høy lånegjeld, er helt riktig. Dette kan derimot ikke overføres til at aksjene blir lånefinansierte, dersom kommunen velger å lånefinansiere en skole i stedet for å bruke av oppsparte midler. Kommuneloven åpner ikke for lånefinansiering av aksjekjøp.

Kommunenes finansreglementer gir retningslinjer for gjeld, samt langsiktige og kortsiktige finansielle aktiva. Gjennom reglementet søker politikerne å stabilisere de fremtidige finansinntekter og utgifter, slik at framtiden kan sikres på best mulig måte. Kommunen søker å finansiere sine investeringer på den økonomisk mest fordelaktige måte, samtidig som de i et lengre perspektiv søker å maksimere avkastningen på de langsiktige finansielle aktiva. Det er i dag stort fokus på kommunal finans, og kommunene har sett at det er penger å tjene på effektiv finansforvaltning.

Dersom man skulle fulgt Johnsens oppfordring om å selge aksjer for å unngå lån, hadde kommunene vært tvunget til å gå ut av sine plasseringer ettersom investeringene tiltok. Kommunenes investeringsutgifter følger selvsagt ikke aksjemarkedet, i verste fall kunne Johnsens oppfordring ført til at kommuner måtte selge sine aksjer i en nedgangsperiode til store økonomiske tap.

Hadde kommunene fra start brukt pengene fra salg av kraftverk til å nedbetale gjeld, ville nok flere i dag vært gjeldfri, men med mangelen av et større fond i reserve. Framtidige inntekter hadde ikke vært sikret, og nye investeringer måtte kun blitt finansiert med lånemidler.

Det er et sunnhetstegn at kommuner med oppsparte midler velger å beholde disse, så lenge annen finansiering av eksempelvis skolebygg er gunstigere. Kommunene har lært at fokus på finansforvaltning lønner seg. Det dreier seg ikke om lånefinansiert gambling, det dreier seg om en best mulig forvaltning av fellesskapets midler.

Skrevet av: Steinar Olsen