Debatt

La kommunene finne nye løsninger
Vi trenger et Innovasjon Norge for kommunal sektor.
Vi må etablere ordninger som gjør modernisering til noe mer enn effektivisering og ostehøvelkutt
Kommunesektoren har ansvaret for samfunnets kjerneoppgaver. Den er effektiv, velfungerende og omstillingsdyktig, men møter i økende grad komplekse utfordringer som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. For å møte utfordringene, må det tenkes nytt om oppgaveløsing og arbeids- og samarbeidsformer i kommunene. Det må jobbes på nye måter på tvers av profesjoner, sektorer, forvaltningsnivåer og i samarbeid med næringsliv, frivillige og pårørende.
Historisk har kommunene alltid vært innovative. Formannskapslovene av 1837 ga kommunene anledning til å befatte seg med enhver virksomhet som ikke etter lov var tillagt andre offentlige organer. En svært begrenset statlig virksomhet ga muligheter for omfattende lokale initiativ. Kommunene har brukt dette handlingsrommet til å utvikle tjenester og finne nye løsninger på lokale problemer. Sparebankene og forsikringsselskaper er eksempler på slike. Utfordringer i lokalsamfunnet har også vært forløpere til mange av tilbudene som etter hvert er blitt velferdskommunens kjerneområder.
Mindre lokalt handlingsrom
Kommunesektorens muligheter for fleksibilitet i oppgaveløsningen er gradvis snevret inn. Handlingsrommet lokalt reduseres av rettighetsfesting, forskrifter og et stadig økende omfang av statlige retningslinjer og veiledere. Det er blitt vanskeligere å finne nye løsninger på lokale problemer.
Samtidig ser vi at nye utfordringer og endrete behov krever mer fleksibilitet i tjenestene og virkemidler som gir insentiver til å løse oppgavene på nye måter. Sentrale elementer i det norske innovasjonssystemet – som forskning, utdanning og ulike økonomiske støtteordninger – er utviklet for å dekke næringslivets behov. Disse er viktige for å møte næringslivets krav til nyskapning, men gir ikke kommunal sektor drahjelp i innovasjonsprosessene.
Staten må spille på lag med kommunene framover. Moderniseringsgrep nummer én bør derfor være å etablere et innovasjonssystem som omfatter utdanningene, forskingen og tilpasning av lovverket. Kommuner og fylkeskommuner som tør å prøve ut nye løsninger, må få økonomisk og faglig støtte. Det er verken nødvendig eller samfunnsøkonomisk hensiktsmessig at hver enkelt kommune eller fylkeskommune skal bære risikoen for satsinger alene.
32 kommuner skal være med i Helsedirektoratets nasjonale program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. De skal være spydspisser i en satsing som skal se på hvordan og i hvilken grad velferdsteknologi skaper større trygghet, økt mestring og livskvalitet for den enkelte. Eldre som ønsker å bo lengst mulig hjemme, vil få muligheten til å prøve ut teknologi som gjør det tryggere å være alene på natta. Varsling- og sporingsteknologi støtter pårørende når mor eller far legger ut på tur.
Fra idé til resultat
Det nasjonale programmet sikrer at kommunene for alvor kommer i gang med å innføre brukerrettet teknologi i helse- og omsorgstjenestene. Det tilbyr også rådgivning og faglig støtte i innovasjonsprosessene. Et innovasjonsforløp er i praksis et kronglet arbeid som drives framover ved at nye utfordringer stadig oppstår. Veien fra idé til resultat er lang.
For KS er det viktig at en satsing på velferdsteknologi følges opp med tiltak som legger til rette for innovasjonsprosesser på tvers av sektorer. Helse- og omsorgstjenestene er avhengig av andre aktører for å få dette til. Frivillige organisasjoner, pårørende og næringslivet er viktige samarbeidspartnere.
Utfordringene i kommuner og fylkeskommuner går på tvers av sektorer og hører veldig sjelden hjemme i bare en del av organisasjonen. KS ønsker derfor å få etablert en nasjonal rådgivnings- og risikoavlastningsordning for kommunal innovasjon – et Innovasjon Norge for kommunal sektor.
Trenger pådriver
En nasjonal pådriver er nødvendig for å nå målene om endret ressursbruk og økt kvalitet i de kommunale tjenestene. Tilbakemeldingene fra våre medlemmer er at de trenger enkel tilgang til rådgivning, kunnskap og erfaring – og økonomisk risikodemping. Et nasjonalt løft på tvers av sektorer vil få fart på nytenkningen i kommunene og bidra til at flere aktører blir involvert i tjenesteleveransene – ikke bare brukerne selv og profesjonene, men også frivillige, pårørende og næringslivet.
KS ønsker et tett samarbeid med regjeringen for å få etablert gode rammebetingelser for innovasjon i kommunal sektor. Vi skal bidra til at det nasjonale programmet for velferdsteknologi finner sin form, og ønsker å spille videre på de nye taktene som finnes der. Vi må etablere ordninger som gjør modernisering til noe mer enn effektivisering og ostehøvelkutt. Sammen kan vi legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner finner nye løsninger på kjente og framtidige problem.