Det finnes ingen enkle løsninger for å sikre høy kvalitet i kommunalt barnevern, skriver Svein Helland Sivertsen, men trekker fra fem bærebjelker som må være på plass for å ha en faglig sterk og robust barnevernstjeneste.
Illustrasjonsfoto: Frank May / NTBKvaliteten i barnevernet bør bli en valgkampsak
Alle er enige om at barnevern er en særdeles viktig oppgave som må utføres med høy faglig kvalitet. Slik er det dessverre ikke i alle landets kommuner.
Svein Helland SivertsenDet nærmer seg valg, og jeg håper at oppvekstreformen (barnevernsreformen) og kvaliteten i kommunalt barnevernet blir en prioritert valgkampsak.
Politikerne må ta inn over seg at det er kommunens politiske ledelse som har det overordnede ansvaret for kommunens forebyggende arbeid, at barnevernstjenesten forvaltes i tråd med gjeldende regelverk og at tjenestene er forsvarlige.
Konsekvensen av dårlig faglig arbeid kan gi et stort tap ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet.
Kommunalt barnevern har ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Alle er enige om at dette er en særdeles viktig oppgave som må utføres med høy faglig kvalitet i alle landets kommuner.
Dette er dessverre ikke tilfellet i litt for mange kommuner. Helsetilsynet publiserte i 2022 en rapport som viste at det var svikt i åtte av ni barnevernstjenester.
Selv om det daglig utføres mye godt barnevernsfaglig arbeid i Norge, vil konsekvensen av dårlig faglig arbeid kunne gi et stort tap ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. En analyse fra selskapet Vista fra 2020 viste at én ungdom som faller utenfor, koster samfunnet 15,9 millioner kroner.
Dessverre finnes det ikke enkle løsninger for å sikre høy kvalitet i kommunalt barnevern. Men etter å ha jobbet i eller med kommunalt barnevern i over 25 år, vil jeg trekke fram fem bærebjelker som må være på plass for å ha en faglig sterk og robust barnevernstjeneste:
- Ledelse
- Kontroll på saksmengden
- God og systematisk opplæring av alle nyansatte
- Individuell veiledning til alle ansatte
- Jobbe ukentlig med faglig utvikling i tjenesten
En god ledergruppe er selve hjertet i en god barnevernstjeneste. Helsetilsynet har flere ganger pekt på at svak styring og ledelse er en betydelig kilde til svikt i det kommunale barnevernet. Ledelse og lederutdanning må derfor prioriteres.
En god ledergruppe må:
- ha et overordnet blikk på hele tjenesten, og sette en tydelig retning for tjenesten,
- møtes hver uke, og ha en tydelig dagsorden for ledermøtene,
- jobbe målrettet for å oppnå psykologisk trygghet i ledergruppen.
- gjøre gode, overordnede prioriteringer, og gjennomføre disse med høy kvalitet, og
- bruke tid på å skape mening for faglige prioriteringer til ansatte, for å sikre best mulig gjennomføringskraft.
En ledergruppe i barnevernet må til enhver tid ha full kontroll på saksmengden og tjenestens totale sakskapasitet. Jeg mener at for få barnevernstjenester systematisk bruker handlingsrommet som finnes, for å regulere saksmengden i egen tjeneste.
Vi må også se nærmere på hvordan ressursene i barnevernet brukes. Er politikerne klar over hvor mange av barnevernstjenestens undersøkelser som henlegges uten at tjenesten vurderer at det er nødvendig med hjelpetiltak etter barnevernsloven?
Nasjonalt var tallet i 2021 på hele 52,1 prosent, nærmere bestemt 22.673 undersøkelser, viser tall fra Bufdir. Det betyr at over 50 prosent av ressursene som ble brukt på undersøkelser i 2021, ikke førte til konkrete tiltak i regi av barnevernet. Disse ressursene burde heller blitt brukt på de barna/familiene som trenger det mest, og til forebyggende arbeid i tråd med intensjonene i oppvekstreformen.
Forsker Øivin Christiansen har sagt det nokså treffende: «Kommunalt barnevern gir for mye til dem som trenger lite, og for lite til dem som trenger mye.»
Jeg mener det er en etisk utfordring også at vi årlig utsetter over 20.000 barn/familier for nokså inngripende undersøkelser, uten at de hadde behov for tiltak etter barnevernsloven. Flertallet av disse barna/familiene burde ikke blitt meldt til barnevernet, men heller fått hjelp på et lavere forebyggende nivå i eller utenfor kommunen.
Fortsatt møter jeg jevnlig ansatte i kommunalt barnevern som har fått mangelfull opplæring og oppfølging som nyansatt. Når vi vet at turnoveren i kommunalt barnevern årlig er på ca. 30 prosent, må vi sikre god opplæring og veiledning av alle nyansatte. Dette området må prioriteres uavhengig av hvor travel hverdagen oppleves.
Mange har gode planer for opplæring av nyansatte, men de har ingen verdi hvis de ikke følges. God opplæring av nyansatte er, slik jeg ser det, det viktigste tiltaket for å redusere turnover i kommunalt barnevern.
Min erfaring er at saksbehandlere/kontaktpersoner trenger systematisk veiledning minimum 2 timer annenhver uke av nærmeste leder/fagleder. Veiledningen må være myndiggjørende, gi emosjonell støtte i krevende saker og være en kvalitetssikring av den enkeltes arbeid.
Dette er kanskje det viktigste tiltaket for å redusere lovbrudd og sikre god faglig kvalitet i kommunalt barnevern. Det handler om å kvalitetssikre den enkeltes arbeid og gi faglig støtte ved behov.
Mer kunnskap til de ansatte i kommunalt barnevern vil gi et bedre barnevern. Veien til økt kunnskap er lengre og bedre grunnutdanninger og videreutdanninger som er praksisrelevante. Utover dette mener jeg det er viktig at alle barnevernstjenester bruker minimum 1 time ukentlig på fagutvikling.
Årlig kommer det ut flere forskningsrapporter som omhandler barnevernets arbeid, tilsynsrapporter, brukerundersøkelser osv. Dette er en gullgruve for de som ønsker å få dybdekunnskap knyttet til spesifikke fagområder i kommunalt barnevern. Min erfaring er at økt kunnskap gir bedre tjenester.