Debatt
Kutt i en tid med overflod
Lite minner om overflod og fest når rådmenn landet over legger fram sine budsjettforslag i disse dager. I all hovedsak varsler den ene etter den andre nedskjæringer, utsatte investeringer og effektivisering. Det er som om en tidssonde har brakt oss fire år tilbake i tid.
Avstanden til regjeringens virkelighetsbeskrivelse, der rikspolitikerne forventer 2.000 nye årsverk i pleie og omsorg - for ikke å glemme alle andre forventninger statsråder for miljø, trafikk, barnehage, eldreomsorg og barnevern sender av gårde - er stor. I beste fall ser det ut til at rådmennene klarer å drive videre som før, supplert av full barnehagedekning - som staten finansierer som øremerket tilskudd.
Skal vi ta de første budsjettforslagene på alvor, ser det spesielt ut til å bli en meget het debatthøst om skolestrukturen. Foreldre og velforeninger i mange kommuner må nok finne fram faklene, malespannet og bannerne igjen.
Det er ikke så rart at administrasjonen griper til skolenedleggelse for å saldere budsjettet. Det gir økonomisk handlerom, ikke minst fordi skyssregningen stort sett skyves over på fylkeskommunen. Men det er så politisk kontroversielt at det kan oppstå stor misnøye i de nyvalgte politiske organer.
I denne situasjonen står KS og Kommunaldepartementet på hver side av jordet i diskusjonen om hvor god kommuneøkonomien er. Debatten er teknisk, men den kan lage politiske sår. Hvem skal velgerne tro på - rådmannen som sier det ikke er mer penger, eller regjeringen som messer om milliardbeløp til kommunene? Det kan bli en het politisk høst.
opp