KS vil støtte lokal frivillighet

For det første anerkjenner KS den betydningen frivillig sektor har for våre lokalsamfunn og oppfordrer våre medlemmer til å legge til rette for en aktiv og levende frivillighet lokalt.

KS ønsker en større grad av lokal styring av offentlige kulturmidler. Et sentralt prinsipp for KS´ sentralstyre er at mer av den statlige tildelingspolitikken på kulturfeltet bør desentraliseres til kommunesektoren. KS mener det er lokalt man kjenner de lokale forholdene best, og det er her den lokale frivilligheten har sin virkelighet. Statlige tildelingsordninger til frivillige lag og organisasjoner finnes i et meget stort omfang. Vi mener at disse midlene ville blitt mer målrettet og lettere tilgjengelig for frivilligheten ved en mer lokal forankring av midlene.

Håkon Lorentzen viser i en kronikk i Aftenposten torsdag 15. november til en økende mangfoldiggjøring av det sivile samfunn, og at overgangen til nettverkssamfunnet bidrar til å løse opp båndene mellom nasjonalledd og lokalforeninger. Mangfoldiggjøringen av frivilligheten og nye aktivitetsformer bidrar til å svekke nasjonale organisasjoners evne til å fungere som talerør for det lokale mangfoldet. Tiden er derfor inne for å se statlig og kommunal politikk mer i sammenheng på dette feltet, påpeker han.

Trond Enger mener at KS i sin høringsuttalelse til stortingsmeldingen om frivillighet, vil stjele penger fra frivilligheten ved å gjøre Frifond-ordningen mer lokalt forankret.

Det er stortingsmeldingen om frivillighet som påpeker at denne ordningen kunne vært bedre lokalt forankret. Da den tidligere sentrumsregjeringen foreslo ordningen, ønsket den en løsning hvor kommunene hadde en større rolle, men Stortinget gikk for dagens løsning.

Meldingen omtaler en evaluering av Frifond-ordningen av Rogalandsforskning i 2002. Hovedankepunktet var her at ordningen kunne vært bedre lokalt forankret, og at særlig de frittstående lag og foreninger, altså uten sentrale organisasjonsledd, ikke blir nådd i god nok grad. Når vi i tillegg vet at det er en stor økning av denne gruppen lag og organisasjoner, synes vi at det er viktig å se på hvordan vi bedre kan forankre ordningen lokalt i framtiden.

Da ordningen skulle innføres, var et av alternativene at paraplyorganisasjonene fordelte midlene fra det såkalte Frifond organisasjon, som går via de sentrale organisasjonene, mens kommunene skulle få en rolle i å fordele midler til de frittstående lag og organisasjoner. KS mener at dette er en fornuftig løsning. Vi vil altså ikke «ta fra» organisasjonene midler, slik Trond Enger hevder, men finne fram til en løsning som støtter den lokalt baserte frivilligheten bedre.

Dette fordrer imidlertid en betydelig økning av midlene i den delen som omtales som «Frifond barn og unge», altså midlene som frittstående lag og foreninger kan søke på. Når en av de fire hovedstrategiene i frivillighetsmeldingen er å styrke ressurser til lokal aktivitet, og et av tiltakene er å styrke Frifond-ordningen, er dette et godt utgangspunkt. KS mener at dagens bevilgning må økes betydelig.

KS arbeider for at våre medlemmer, sammen med frivilligheten lokalt, skal utvikle en helhetlig lokal frivillighetspolitikk. Vi har utviklet en veileder for dette. Formålet er å komme fram til hvordan kommunen best kan legge til rette for og støtte den uvurderlige frivillige aktiviteten, som gjør våre lokalsamfunn til et gode steder å bo. Et av virkemidlene i en lokal frivillighetspolitikk kan være å opprette lokale frivillighetsråd, som både kan fungere som et dialogforum, men også eventuelt som et organ som kan få en rolle i tildeling av lokale frivillighetsmidler.

KS og Frivillighet Norge samarbeider om å utvikle en felles plattform for samhandling mellom offentlig og frivillig sektor. KS ser også fram til kontaktmøtet mellom Frivillighet Norge, regjeringen og KS, slik at vi i samarbeidkan drøfte hvordan vi kan skape gode vilkår for lokal frivillighet.

Skrevet av: May-Britt Nordli