Kriseinnsats til en treer

Karakterer er delt ut til skoleelever og statsråder før sommerferien. For kommunesektoren er det gjort opp halvårsstatus for bruken av regjeringens krisepakke.

Her er både KS´ egenmelding og kommunalministerens karakter for snill, mens Dagens Næringsliv er meningsløst tabloidstrenge.

Kommunene ble vist stor tillit da de fikk en sentral rolle i krisepakken regjeringen la fram 26. januar.

KS´ lobbyarbeid sto til 6. Tidlig i fjor høst dokumenterte de at kommunesektorens vedlikeholdsetterslep er på svimlende 100 milliarder kroner. Prosjekter for 30 milliarder kunne realiseres i løpet av 2009, mente KS da finanskrisen rullet over verden.

Resultatet ble 4 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av bygg, anlegg og veier.

En foreløpig rapportering ble gitt til Fylkesmannen per 1. juni. Bildet er ikke så positivt som ventet. 70 prosent av kommunene var i gang med prosjekter i april, viste Kommunal Rapports undersøkelse. De nye tallene, som vi kunne bringe sist uke, viser imidlertid at bare en tredel av pengene er kommet til kontrakt eller igangsetting. Mange kommuner ser ut til å ha satt i gang mindre prosjekter.

KS og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) kranglet om krisepengene alt i april. Det var en skyggedebatt, hvor pakkens frie midler ble blandet sammen med vedlikeholdspengene.

Når kommunene nå har skaffet departementet et solid grunnlag for kritikk, er Kleppa såre fornøyd. Hun vil nok nødig legge seg ut med kommunene så kort tid før valget. Negativ oppmerksomhet om kommunenes kriseinnsats ville også kunne ramme oppslutningen om Senterpartiet direkte.

Store prosjekter krever lengre anbudsprosesser. Omfattende skolevedlikehold må vente til ferien, veivedlikehold må vente til telen har gått i jorda.

Årsakene KS og Kleppa peker på, er sikkert riktige nok. Men det finnes ingen god forklaring på det mest kritikkverdige i kommunesektorens innsats: Hele 35 prosent av krisemilliardene er ikke satt ut på anbud etter et halvt år. Det er bare for dårlig.

Kleppa løfter en halvhjertet pekefinger langt nede i sin pressemelding: «Det er likevel viktig at de kommunene som ikke har påbegynt anbudsprosessene, nå kommer i gang med dette.» Det er en god kandidat til årets understatement.

Bare en tredel prosjekter satt ut på anbud og bare en tredel i gang, er kjernen i statusrapporten. Derfor bommer KS-leder Halvdan Skard og Dagens Næringsliv på hver sin side av blinken i sin debatt. DN trekker fram at kommunene er ferdige med å bruke bare 3 prosent av krisepakken. Skard svarer med at bare 2 prosent av pengene ikke er vedtatt brukt.

Det plasker i altfor raske åretak i sommervarmen når Skard i samme DN-innlegg mener «det kan være fornuftig å fordele tiltakspakken utover året».

For grunnen til at både Skard og Kleppa nå burde ha refset kommunene som henger etter, er at begge så tydelig ba dem forberede seg på å sette raskt i gang - allerede i krisealvorlige julebrev til alle landets ordførere.

Og da var det ikke snakk om juni. I Kommunal Rapport 11. desember oppfordret Skard kommunene til å «utarbeide anbudsdokumenter som er klare til å vedtas når krisepakken vedtas i månedsskiftet januar-februar». Kleppa forventet «rask effekt».

En treer kan synes litt kjedelig midt på treet, men fallet er hardt fra 6 i lobbyinnsats og planlegging. Kommunene har ikke klart å innfri KS´ løfte om å få hjula raskt i gang.