Annonse
Debatt
Krise i eldreomsorgen kan unngås
«Eldreomsorgen blir en utgiftsbombe! Det blir krise og sammenbrudd fordi unge velger bort slikt arbeid», advarer økonomieksperter.
Vårt svar er: «Eldrebølgen er vårt beste luksusproblem. At eldre lever enda lenger og vises mer i samfunnet, er flott. For å klare fremtidens utfordringer må vi bygge videre på viljen blant eldre til å greie seg selv og ønsket om å bo lengst mulig i eget hjem. Ved å gi bedre støtte til eldre som bor hjemme og deres pårørende, kan vi gi en garanti om sykehjemsplass eller omsorgsbolig til alle som trenger det - i dag og om 20 år. Ved å tenke mye mer langsiktig og satse på forebygging slik at både yngre og eldre blir friskere, kan vi sikre det økonomiske grunnlaget for velferdstjenestene.»
Det mest grunnleggende er at hjemmetjenestene styrkes slik at eldre med omsorgsbehov, får et reelt valg mellom det å bo hjemme eller å benytte andre omsorgstilbud. Dersom noen har en pårørende som er villig til å stille opp, må kommunen strekke seg langt for at det kan skje. En fast hjelper er viktig for alle, og at man snakker samme språk.
Kommunen må gi økonomisk og praktisk hjelp til å tilpasse egen bolig. Et tilskudd kan knyttes til en avtale mellom kommunen, den eldre og pårørende om hjelp i hjemmet, en garanti for avlastingsplass ved behov, aktivitetstilbud og omsorgslønn for pårørende om det blir aktuelt. Det vil alltid lønne seg for kommunen å bidra med et boligtilskudd, da hjelp som gis i hjemmet koster flere hundre tusen mindre i året enn et tilbud i sykehjem eller omsorgsbolig. I enkelte kommuner tilbys hjemmebesøk til alle som fyller 75 eller 80 år for å samtale om hjelp som kan tilbys. Det mener jeg er en klok start på et godt samarbeid.
Moderne teknologi må tas i bruk for å bedre tryggheten og letter ansvaret for pårørende og andre hjelpere. Jeg vil arbeide for at leie av trygghetsutstyr skal bli gratis eller dekkes under egenandelstak II der alt over 4.000 kroner i året dekkes av staten.
Så bør det enkelte kommunestyre lage egen eldreomsorgsplan. Den statlige finansieringen må legge til grunn at ingen eldre vil ha sykehjemsplass uten at hjelpebehovet er stort, og at ingen kommuner vil bygge flere institusjonsplasser enn det som er helt nødvendig. Alle instanser må innse at familieomsorgen må være en bærebjelke også i framtida. I dag er det om lag 120.000 årsverk i kommunal pleie og omsorg, mens ulønnet familieomsorg antas å utgjøre 50.000 årsverk. Om lag 9.000 personer mottar en (beskjeden) omsorgslønn. Senterpartiet vil at staten skal dekke 50 % av lønnsutgiftene til omsorgslønn. Pleiepenger og permisjon for pårørende som ønsker å stelle et familiemedlem er og viktige tiltak. Den frivillige familieomsorgen må først av alt anerkjennes og verdsettes.
Det samme gjelder bidrag fra frivillige organisasjoner i institusjonene, besøkstjenester, kulturaktiviteter og annen aktivisering. De ønsker å bidra mer - og må få lov til det.
For å sikre mange nok og dyktige nok fagpersoner i tjenestene for eldre, må flere unge velge dette som yrke. Da trengs et lønnsløft, og rett til hel stilling bør lovfestes. Det må tas fatt i de forhold som er skyld i høyt sykefravær. En bedre kommuneøkonomi slik at flere kan dele på de tyngste og mest verdifulle og viktige jobbene i samfunnet, er grunnleggende.
Statistisk sentralbyrå har beregnet at bedre helse hos eldre kan spare oss for 90.000 årsverk innen pleie og omsorg i 2060 i forhold til samme sykelighet som i dag. Bare det vil bety 30-40 milliarder i lavere lønnsutgifter enn idag, eller langt bedre omsorg for de samme kronene.
Vi vet mye om hvordan yngre og eldre kan holde seg friskere. Mer fysisk aktivitet, sunnere kosthold, mindre røyking og alkohol kan bidra til å forebygge en tredjedel av nye tilfelle av kreft og hjerte- og karsykdommer. Også mot psykiske lidelser og belastningslidelser som dominerer fraværsstatistikken, virker den samme oppskriften. Men det krever langsiktig satsing på forebyggende tiltak. Det vil koste litt i starten og gi enorme gevinster senere.
