Debatt

Krafttak mot frafall

Bare 70 prosent fullfører videregående skole. Hvor stort problem er det?

Publisert Sist oppdatert

I et bakeri i Vadsø jobber det ei 17 år gammel jente. Hun tok først ett år på maskin og mekk, fant ut at det ikke passet for henne, sluttet på videregående og fikk jobb i et bakeri. Jenta trives i jobben, og savner ikke skolen. Denne lille historien ble presentert i et nyhetsinnslag som en illustrasjon på frafallet i videregående. At det var et innslag fra Finnmark var betimelig, for i dette fylket er frafallet på 50 prosent. Historien om jenta på bakeriet var fulgt av bekymrede politikere, spesielt kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) som nå skal ta et krafttak mot frafall. «Ny Giv» heter prosjektet som skal presse flere elever gjennom videregående skole. Det er en nasjonal dugnad hvor Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene er samarbeidspartnere. Hver enkelt elev skal følges opp bedre. Samfunnsøkonomisk vil det gi 5,4 milliarder i pluss om bare 10 prosent flere av et årskull fullfører videregående. Det kommer til å bli mange konferanser, tiltak og debatter om temaet i ukene som kommer. Mye vil handle om at yrkesopplæringen har for mye teori. «Bilmekanikere trenger ikke diktanalyse» har noen sagt, og på et eller annet tidspunkt må man ta konsekvensen av det.

Men det er også viktig å velge riktig. Det kan hende at jenta fra Vadsø hadde fullført videregående hvis hun hadde valgt en annen linje. Hvis hun trives blant kunder og bakevarer, så var det kanskje ikke maskiner hun skulle mekke på. Hun burde med andre ord fått bedre hjelp til å velge det som passet for henne.

Det er ikke lett å hjelpe ungdommer som svarer «hakke peiling» på spørsmålet om hva de skal bli når de blir store. De mange mulighetene blir et problem for dem uten klare preferanser. Gjennom testing av interesser og anlegg, og samtaler om hva som passer for den enkelte, kan valget gjøres enklere. Det er altså på ungdomsskolen jobben må gjøres.

I Oslo prøver de å lette overgangen fra ungdomsskole til videregående ved å bygge en såkalt 8–13 skole. Fyrstikkalleen skole er altså ungdomsskole og videregående sammen. Både Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg var til stede ved åpningen for å markere startskuddet for frafallskampanjen. En av ideene med denne skolen er at ungdomsskoleelevene skal kunne orientere seg mot videregående på et tidlig stadium. Et annet poeng er at de flinke skal kunne ta videregående pensum på ungdomsskolen. Begge deler gjør at videregående og ungdomsskolen glir litt over i hverandre, og at det forhåpentligvis blir en selvfølge at man skal gå videre på skolen etter de obligatoriske ti årene. I den nye skolens inngangshall henger et kunstverk laget av krystaller som forkynner: «Hver dag vokser du litt». Og nettopp der ligger noe av skolens oppgave. Den skal sørge for at ungene vokser i riktig retning i forhold til sine evner og anlegg.

 Det er ikke noen katastrofe å droppe ut av skolen når man får en jobb, for eksempel på et bakeri. Men man har flere muligheter med et fagbrev i lomma. De virkelige taperne i dette systemet er 16- 17-åringene som står i Nav-køen eller sitter hjemme foran pc-en. De burde vært utsatt for ny giv og hjelp til å finne sin rette hylle. For alle tenåringer må få sjansen til å vokse litt hver dag.

Powered by Labrador CMS