Debatt

KOSTRA og revisjon

Bjørn Brox i Agenda Utredning og Utvikling hadde et innlegg i Kommunal Rapport nr. 10 med overskriften «KOSTRA-regnskapet bør revideres».

Brox´ utgangspunkt er at «KOSTRA-regnskapet er kommunens obligatoriske tjenesteregnskap til staten». Innlegget inneholder påstander som vi finner grunn til å kommentere.

KOSTRA stiller krav om rapportering fra kommunene til staten, men det er ikke krav om å føre et eget KOSTRA-regnskap, slik Brox sier.

Regnskapsrevisjonen i kommunen skal rettes mot den inndeling og den detaljering som er benyttet i kommunestyrets budsjettvedtak. Regnskapet skal avlegges etter samme inndeling og minst samme detaljering. Det er dette regnskapet som skal revideres iht. kommuneloven.

Den pliktige regnskapsrevisjonen skal rettes inn mot å bekrefte at regnskapet som legges fram for kommunestyret (etter samme inndeling som budsjettet) ikke inneholder vesentlige feil. Dersom kommunestyret vedtar sitt budsjett etter KOSTRA-inndelingen, skal således regnskapet avlegges etter samme inndeling og undergis ordinær revisjon. Dersom kommunestyret ikke vedtar budsjettet etter KOSTRA-inndelingen, så vil heller ikke regnskapet bli vedtatt etter slik inndeling i kommunestyret.

Mange kommuner fører regnskap og rapporterer etter andre dimensjoner enn vedtatt budsjett både internt (f.eks. kostnadssteder) og eksternt (f.eks. KOSTRA). Men slike tillegg til det obligatoriske regnskapet omfattes ikke av den bekreftelsen som gis i revisjonsberetningen. For en del slike tilleggsrapporteringer er det stilt krav om attestasjon fra revisor, men det er viktig å være klar over at gjeldende revisjonsstandarder stiller lavere krav til sikkerhet ved slike særattestasjoner enn ved ordinær regnskapsrevisjon.

KOSTRA får stadig større betydning i intern og ekstern styring av kommunene, men Brox tar sterkt i når han sier at KOSTRA har «gitt muligheter for å sammenligne kommunenes effektivitet og standard». KOSTRA har stort sett vært kobling av regnskapsinformasjon med data for tjenesteproduksjon og således gitt grunnlag for sammenligninger av produktivitet, men ikke kvalitet. Først i det siste har KOSTRA blitt utvidet med enkelte kvalitetsindikatorer.

Det er de senere år blitt gjennomført forvaltningsrevisjon både mot kvaliteten av grunnlagsinformasjonen og bruk av informasjonen til bedre styring i kommunene. Slike revisjoner kan bidra til riktigere KOSTRA-informasjon og bedre styring.

Brox kommer med alvorlige anklager mot rådmenns «knep» for å pynte på KOSTRA-rapporteringen for sin kommune. Dersom dette er riktig, har man et problem med den moralske standarden. Men Brox har en langt mer alvorlig anklage: Han sier at kommuner bevisst fører galt for å få større statstilskudd. Dette er ikke bare umoralsk, men kan i verste fall være straffbart. Disse beskyldningene må man anta at Brox kan dokumentere?

Skrevet av: Reidar Enger

Powered by Labrador CMS