Konkurranseutsetting og privatisering

Konkurranseutsetting og privatisering er ord som stadig kommer opp i dagens lokalpolitiske spørsmål. De borgerlige partiene bruker ordet konkurranseutsetting, mens de sosialistiske partiene elsker å bruke ordet privatisering. Når Høyre vil konkurranseutsette en tjeneste som i dag utføres av kommunen, sier Arbeiderpartiet at de ikke ønsker privatisering av denne tjenesten? Men hva er egentlig forskjellen?

Det er ikke alltid lett å forstå hva politikerne mener, når de bruker ord med forskjellig betydning akkurat som det passer dem. For konkurranseutsetting og privatisering har nemlig helt forskjellig betydning. Betydningen er så stor at ansvaret for tjenesten skifter «eier». Jeg skal prøve å klargjøre begrepene litt slik at folk kan forstå hva vi politikere mener når vi diskuterer disse spørsmålene.

Konkurranseutsetting av en tjeneste betyr at en tjeneste som i dag utføres av kommunens egne ansatte, settes ut på offentlig anbud. Målet med dette er å få utført tjenesten på rimeligste mulig måte, uten at kvaliteten skal bli dårligere enn den er i dag, heller tvert om.

Kommunens etat som i dag leverer tjenesten er selvsagt invitert til å delta i anbudsrunden, og det hender ofte at de vinner anbudsrunden. Ved en slik runde nyter kommunen godt av prinsippet fri konkurranse og kan penger ved at priser presses. Dette nyter igjen kommunens innbyggere godt av igjen i form av reduserte skatter eller økte tilbud på viktige områder, som for eksempel skole, helse og eldre.

Så kommer det kanskje viktigste punktet når det gjelder konkurranseutsetting, nemlig hvem som innehar ansvaret for tjenesten? Ved konkurranseutsetting er det fortsatt kommunen som har ansvaret for at tjenesten blir utført på en kvalitetsmessig og tilfredsstillende måte. Vedkommende firma som vinner anbudsrunden, eventuelt kommunens egen etat, får en kontrakt på tjenesten for en tidsbegrenset periode. Perioden er vanligvis på fire år. Deretter skal den, etter en evaluering, på nytt ut på anbud. Misligholder tjenesteyteren sine forpliktelser i kontraktsperioden har kommunen rett til å oppheve kontrakten.

Ett eksempel på konkurranseutsetting er søppeltømming, hvor et privat firma utfører tjenesten, mens det er kommunen som har ansvaret og sender ut regning for tjenesten.

Privatisering av en tjeneste har en helt annen betydning. Ved privatisering overføres både finansieringen og ansvaret for tjenesten til private aktører. Dette fører til en avvikling av de offentlige ansvaret for en bestemt tjeneste eller virksomhet. Private får da både ansvaret for produksjon, finansiering, ansvar og myndighet. Dette er i hovedtrekk hva privatisering er, men det finnes også ulike «privatiseringsformer». Men felles for dem alle er at ansvaret overføres til private.

Av lokale eksempler vil jeg nevne private barnehager. Det kalles tilbudsprivatisering. Et annet eksempel er privatisering av kino. Det ville innebære at private hadde fått både driften og ansvaret for kinoen. Dette kalles markedsprivatisering.

Jeg håper at begrepene er blitt litt klarere, og at velgere kan «arrestere» oss politikere når vi prater over oss i ord vi selv ikke behersker eller forstår. Dette viser også at hvis velgerne ikke er fornøyd med søppeltømmingen i kommunen kan de, selv om det er et privat firma som utfører tjenesten, klage til kommunen.

Når vi i Høyre vil konkurranseutsette en del av kommunens oppgaver betyr det ikke, som Ap hevder, at vi vil gi fra oss all styring. Dette ville i en viss grad skjedd ved privatisering. Jeg sier i en viss grad, fordi kommunen også har andre virkemidler for å ha en viss styring. Et eksempel på dette er private barnehager. For å få kommunal støtte, skal kommunen ha en representant med i barnehagens styre. Det samme kan være aktuelt for en «privatisert» kino som søker kulturstøtte.

Til slutt vil jeg understreke et siste, men viktigste poeng. Målet med både konkurranseutsetting eller privatisering er å redusere kommunens kostnader, slik at du og jeg skal slippe å betale mer i skatter og avgifter enn vi må. Særlig i tider med svak kommuneøkonomi er dette viktig.

Og husk, vi er utsatt for konkurranseutsetting i det dagligdagse til stadighet. Vi vil åpne konto og ber om tilbud fra flere banker, men velger selvsagt den billigste og beste banken. Det samme med forsikring, strøm, telefoni. Dette er slett ikke noe mystisk og skummelt, og private bedrifter gjør det hver dag, så hvorfor ikke kommunen?

Skrevet av: Steen Arne Hansen