Kommuner på finansmarkedet

Disse fondene er en stor industri og deres påvirkning på stabiliteten i finansmarkedet og rolle i verdensøkonomien er ikke regulert. Per i dag omfatter disse fondene verdier for mer enn 3 trillioner amerikanske dollar og antas å inneholde verdier for 10 trillioner dollar innen 2010. De største fem fondene er sammenlagt større enn de årlige budsjettene til 16 av verdens største nasjoner.

Et hedgefond kan på norsk beskrives som et «spekulasjonsfond» som kan gi fortjeneste uavhengig av markedsutviklingen. Et hedgefond har som mål alltid å gi positiv avkastning, uansett om markedet går opp eller ned. Hedgefondforvaltere må derfor ha relativt frie rammer for hvordan de investerer. Problemene med disse fondene er at de er unntatt reglene for åpenhet som gjelder for alle andre aktører i finansmarkedet. Dette betyr at investorer ikke kan vite hvilken reell risiko de faktisk investerer i.

Private equity-selskaper kjøper kontrollerende eierandeler i bedrifter de mener har potensial for større avkastning. Avkastningspotensialet tas ut gjennom å bygge opp eller omstrukturere bedriftene og så selge dem igjen, gjerne på børs og fortrinnsvis med gevinst, etter at reorganiseringen er gjort. Merverdien fra de oppkjøpte og omstrukturerte bedriftene blir private equity-fondenes avkastning.

For jobben tar private equity-selskapet seg ofte betalt i form av provisjoner eller andeler av avkastningen. En del av oppkjøpene er såkalte «leveraged buyout», dvs. et oppkjøp hvor bedriften som kjøpes gjeldsbelastes. En del av leveraged buyout-profitten kommer fra skattefradrag for gjeldsrenter. Europeisk fagbevegelse er redd dette tapper det offentlige for ressurser som egentlig skal finansiere forsyningen av velferdsgoder. Dette vekker bekymring og har enkelte steder ført til en ny debatt om skattefradrag for gjeld.

Det er også en reell fare for at denne gjelden kan bidra til ytterligere å svekke den finansielle stabiliteten, slik boliglånene i USA nå gjør. Ingen vet altså når disse fondene kan bidra til å forsterke den gjeldende finanskrisen eller skape en ny.

LO peker på at i Europa og andre steder rapporterer mange om dramatiske omstillinger og fagforeningsknusing som følge av private equity. En del pensjonsfond går inn i private equity. Pensjonsfondene er pensjonssparingen til vanlige ansatte. Dersom den høye aktiviteten og konkurransen i kapitalmarkedet fører oss inn i en finanskrise, vil verdien av finanskapitalen, også pensjonsfondenes, reduseres og forvitre. Dette går ut over vanlige folk. Det mest urovekkende er dersom kapitalmarkedets virkemåte fører til en omfattende overføring av formue fra de mange til de få og rike.

Europeiske sosialdemokrater mener disse fondene må reguleres og underlegges regler som andre aktører på finansmarkedene. Inntil dette er på plass, bør norske kommuner holde seg unna og unngå å investere i fond som er gambling med innbyggernes penger. I verste fall bidrar man gjennom disse fondene til å skape ytterligere global ustabilitet på finansmarkedene, oppstykking av selskaper, fagforeningsknusing og skatteunndragelser. Det kan ikke være i norske kommuners interesse at kortsiktig gevinst skal undergrave langsiktig økonomisk stabilitet og velferd. Norske kommuner bør tenke etikk og samfunnsansvar, også på dette området.

Skrevet av: Kathrine Raadim