Kommunene som byggherrer

Noen hovedmomenter fra YIT Building Systems’ erfaring med norske kommuner som byggherrer:

• Kommunene tenker mer kortsiktig enn private ved anbudsinnbydelser på nye bygg.
• Kommunene legger i stor grad ensidig vekt på pris, mens senere drifts- og vedlikeholdskostnader sjelden tas med i vurderingen av de forskjellige anbudene.
• Nye bygg inneholder en økende andel tekniske installasjoner som løpende må vedlikeholdes. Kostnadene for nødvendig vedlikehold og driften av bygget vil over tid være mange ganger større enn selve byggekostnadene. Med et ensidig prisfokus i anbudsfasen velges det ofte løsninger som gir en mye høyere totalpris når driftskostnadene også tas med. Ved valg av mer kreative løsninger i startfasen kunne kommunene ha spart mye penger.
• Mange kommuner har altfor store energiutgifter på grunn av valg av feil løsninger.
• Ved mange kommunale bygg er det nå et akutt behov for vedlikehold. Dette blir likevel ikke gjennomført. Løftet for å få byggene i skikkelig stand er blitt for stort.
• Det settes fortsatt ikke av nok penger i driftsbudsjettene til å kunne opprettholde funksjoner og verdier.
• Ifølge endringer i Lov om offentlige anskaffelser fra 2001 skal alle offentlige innkjøpere nå ta hensyn til de langsiktige totalkostnadene og miljøkonsekvenser ved et innkjøp. Vår erfaring er at det i stedet er bestemmelser om lavest innkjøpspris som fortsatt blir tillagt vekt.
• Det er særlig ved anbud for omsorgsbygg og skoler at det legges ensidig vekt på pris.

Enkelte kommuner arbeider imidlertid aktivt med å finne nye løsninger for å redusere driftskostnadene. For eksempel har et samarbeid mellom YIT og Stavanger kommune bidratt til at kommunen har kunnet halvere sine utgifter til oppvarming av byens svømmehall, uten at det har kostet kommunekassen fem øre i investeringskostnader.

Vi i YIT var så sikre på innsparingspotensialet ved en omgjøring av svømmehallens oppvarmingssystem at vi påtok oss alle kostnadene for dette mot en tilbakebetaling i form av en andel av det innsparte beløpet. Det viste seg at innsparingene var så store at det hele var nedbetalt i løpet av to år. Kommunen satt samtidig igjen med et millionoverskudd i nedbetalingstiden. Nå sparer den over 2 millioner kroner i året på dette. Det er med andre ord svært mye å spare gjennom fornuftige driftsløsninger.