Klimavalg

Jens Stoltenberg hylles for sin offensive landsmøtetale. Noen skuffede Ap-politikere sitter det nok likevel rundt i kommunene. For mens andre partiledere har varslet at klima blir et hovedtema i kommunevalget, nevner ikke statsministeren kommunenes rolle i klimapolitikken med ett ord.

Men selv om Stoltenberg glemte kommunene, oppfordret både Trondheims ordfører Rita Ottervik og bystyrerepresentant Rune Gerhardsen i Oslo til kommunale klimastafetter for å redusere klimautslipp per innbygger. Dette er mer enn symbolpolitikk. Det er gode tiltak som vi kan støtte opp om.

Alle landets kommuner bør ha som mål å bli best i klimaklassen. De kan tilrettelegge for økt kollektivtransport, lokal matproduksjon, produksjon av bioenergi og ta ansvar for lavere energibruk i egne bygninger.

Å kjøpe en CO2-kvote reduserer ikke utslipp i seg selv. Først skal pengene brukes i omstilling i et annet land. 1 prosents reduksjon i Fana er fortsatt bedre enn et håp om 10 prosent i Kina.

Men å sende en stafettpinne gjennom landets kommuner, uten noen form for stimulans eller forpliktelser, kan fort føre til at det lokale engasjementet forvitrer. Det har vi sett før, blant annet med Lokal Agenda 21 og arbeidet med lokale klimahandlingsplaner. Prosjektene strandet på uklare forventninger og dårlig statlig oppfølging.

Regjeringen må derfor stille krav til kommunene, også når det gjelder klimagassutslipp. Samtidig må kommunene være våkne og dra i gang lokale prosesser mens klimaproblematikken er sentral i folks bevissthet. Å kutte utslipp handler blant annet om å skape bevisste forbrukere. Dette må skje lokalt.

Høstens lokalvalg bør bli et klimavalg. Det bør også statsministeren oppfordre til og ikke bare kjøpe kvoter som en eller annen gang kan komme til å føre til kutt i Kina.

rnn

Skrevet av: Kommunal Rapport