Ja til valgfrihet og mangfold

Norsk Industri fortsetter korstoget mot kommunale avfallsselskaper. De klager til Kofa og ESA, og selv om de gang på gang ikke får medhold, så klager de igjen.

Det er full enighet om at kommunal virksomhet skal følge lover og regler, men Norsk Industri hevder sågar at ESA ikke har forstått regelverket de er satt til å forvalte. Dette kan visst Norsk Industri best.

Ulik virkelighet gir ulike løsninger

Agendaen til Norsk Industri er full privatisering av norsk avfallssektor. Kommunene skal ha ansvaret, men de skal ikke få velge løsninger. Det er der vi er uenige.

Det vi ser i norske kommuner, er løsninger som har tatt Norge til verdenstoppen i håndtering av avfall. Det er likevel mer å hente, men det betyr også at vi har utviklet en modell som fungerer utmerket i samspill med private aktører. Denne modellen er tilpasset norsk virkelighet, med fjorder, fjell, spredt befolkning og svært varierende klima – en modell som ivaretar mangfold.

For landets kommuner handler sikker og effektiv håndtering av avfall om å ta samfunnsansvar. Dette ser helt annerledes ut fra et privat eid selskaps perspektiv, for et privat eid selskap har ikke livets rett om de bedriftsøkonomiske overskuddene uteblir over tid.

Derfor ser det ikke ut til at vi når enighet om at norske kommuner og deres avfallsselskaper har behov for valgfrihet til å velge løsninger tilpasset lokale forhold, fordi de har ansvar for noe større enn seg selv. Norsk Industri vil ikke forstå. Det gagner ikke deres agenda. Det gagner ikke deres eiere. Ganske enkelt.

Erfaringer fra andre land

Får man en utvikling av slikt gammelt tankegods om privatisering som Norsk Industri står for, så er det internasjonale studier fra både USA/Canada og Europa som viser hva som skjer. Metastudiene (sammenstilling av flere studier om temaet) fra USA er særlig interessante, fordi det er hentet erfaringer tilbake fra 60- og 70-tallet.

Forskerne peker på økte gebyrer etter en toårsperiode som etter hvert blir dyrere enn tidligere, og man får heller ikke kvaliteten og servicen som lovet. Kostnader for tilsyn og kontroll er uklare, og utgjør opp til 25 prosent av kontraktsprisen. Dette er en kostnad «ingen» ser, fordi det legges på andre (offentlige) instanser, og berører ikke direkte omfanget av kontrakten.

Videre pekes det på at kommunenes langtidsplanlegging undergraves, og politiske mål blir vanskelige å oppnå. Markedet fungerer ganske enkelt ikke slik man trodde da kommunene overlot alt til private, på tross av at det er markeder som har en helt annen størrelse enn i Norge. Samtidig ser man at der en får til samspillet mellom kommuner og private aktører, så gir det også gode løsninger.

Valgfrihet og mangfold som løsning

Den siste observasjonen er til forveksling lik det vi har i Norge i dag? Ja. I det store og hele vil altså Norsk Industri ha løsninger som har vist sin klare begrensning når vi nå i enda større grad heller trenger å utvikle det gode samspillet mellom det private og offentlige for å løse framtidens utfordringer.

Forsking og fakta forteller oss at valgfrihet fungerer, og at det er kombinasjonen av private og offentlige som gir resultater i avfallsbransjen.

Det grønne skiftet er i full gang, med overgang til mer sirkulær økonomi. Avfall er en viktig ressurs som i stadig større grad kan utnyttes som sekundært råstoff. Dette kan gjøres både lokalt og internasjonalt, og det er av avgjørende betydning at norske kommuner har full råderett over både sitt eget og innbyggernes avfall. Da har kommunene også den beste muligheten til å skape gode miljø- og klimavennlige løsninger når det gjelder utnyttelse av ressursene i avfallet, til samfunnets beste.

KS Bedrift sier derfor ja til valgfrihet og mangfold. Vi er for å bruke private aktører, og kommunale avfallsaktører bruker dem mye der det beviselig er hensiktsmessig. Men vi er mot tvangsprivatisering av husholdningsavfallet.

Det er kommunene som har ansvaret og samfunnsoppdraget. Da må de også velge hvilken løsning som er best for innbyggerne. Vi må si ja til valgfrihet og mangfold, men nei til muligheten for private monopoler i avfallsbransjen