Ivrige vingeklippere

De kan sin skrift på Sørlandet, men å vende det andre kinn til har gått hus forbi i politiske kretser etter at rådmann Harald Danielsen ga sine kommunalsjefer 16 prosents lønnstillegg. Det har heller vært stor iver etter å bli den første til å kaste stein.

– Han har brutt tilliten, sier Frps ordførerkandidat, Anders Kylland, til Kommunal Rapport denne uka.

Kylland vil blant annet være med og bestemme hvor mange kommunalsjefer rådmannen skal ha.

Ordførerkandidaten er ikke alene. Landet rundt sitter utålmodige politikere fra alle mulige partier og ivrer etter å overta rådmannsrollen. Noen ganger får man inntrykk av at den minste unnskyldning er god nok for å gripe inn i rådmannens ansvarsområde.

Å gi 100.000 kroner i lønnspålegg til kommunalsjefer med utvidet ansvar, er helt og holdent rådmannens sak. Det har ikke kommunestyret noe med, og de kommunestyrer som eventuelt fortsatt fastsetter kommunalsjefenes lønn, bør slutte med det snarest.

For om kommunestyret først begynner å fastsette de ansattes lønn, hvorfor stoppe med det øverste mellomledersjiktet? Hvorfor ikke fastsette lønn til rektorer, sykehjemsstyrere og renovasjonssjefer?

Samtidig er det ganske oppsiktsvekkende at lederen av KS` rådmannsutvalg utviser så dårlig politisk teft at han ikke informerer politikerne om lønnsøkningene på forhånd. Ikke som en politisk sak, men som en orientering. Å dele informasjon kan aldri være negativt i det offentlige, som alltid har innbyggerne som oppdragsgivere og må tåle at alle handlinger belyses i det offentlige rom.

Arendal-rådmannen har ikke brutt noen tillit. Kritiser ham gjerne for å ha gjort noe dumt, for å ha informert for dårlig i forkant – eller for å øke faren for konflikt i neste lønnsoppgjør. Men tilliten fra politikerne må være til stede på grunnlag av hvordan kommunen som helhet styres, og hvordan administrasjonen følger opp politiske vedtak og produserer effektive og gode tjenester. Lønnspålegget til kommunalsjefene er helt irrelevant i et kommunebudsjett på langt over 2 milliarder kroner.

Saken viser hvor fort administrasjonssjefen kan havne i en situasjon der han kan miste ansvar. Idet politikerne får nyss om noe de ikke liker, tar de gjerne ansvar selv. Overtar saksbehandlingen, setter ned utvalg med politikere og byråkrater – eller overtar oppgaver rådmannen har hatt.

For mange rådmenn er det en situasjon det er vanskelig å komme ut av. Vingeklippingen er sjelden uttalt, den kommer med forsikringer om at alle vil det beste for kommunen, og at alle må dra lasset sammen. Rådmannen kan sette hardt mot hardt og risikere å provosere fram en uløselig konflikt. Eller han kan akseptere innblanding.

I Arendal bør rådmannen lære av sin tabbe ved ikke å informere i forkant. Politikerne bør ta lærdom av sine egne reaksjoner. Framfor å rope om manglende tillit, får de heller finne ut hva han fortjener i lønnstillegg.