IPLOS kan gi bedre styring

Jeg vil trekke fram fire mulige forbedringer som følge av IPLOS:

1) Bedre produksjonstall: IPLOS tvinger kommunene til å rapportere tidsbruken sin. Det skal settes et timetall på alle vedtak og start/stoppdato for vedtakene.

Det har ikke vært vanlig å fatte så konkrete vedtak. Det gjelder i alle fall hjemmesykepleien, som jo tar mesteparten av ressursene i hjemmebaserte tjenester. Timevedtakene gir bedre muligheter for analyse av ressursbruken. Man kan telle tildelte timer i stedet for antall brukere. Det gir samtidig muligheter for aktivitetsbasert budsjettering (pengene følger vedtaket). Politikerne kan dermed få bedre kunnskap om og styring over sektoren. Timevedtak betyr dessuten mer forpliktende vedtak. Det er til fordel for brukerne.

2) Lettere å sammenligne kommuner: IPLOS tvinger kommunene til en detaljert inndeling av tjenestene i pleie og omsorg.

Rapporten til staten skiller mellom 20 ulike vedtak/tjenester. Dette gir muligheter for å sammenligne ressursbruken med andre kommuner. Fra 1.1.2007 er IPLOS blitt koblet til KOSTRA, slik at produksjonstallene (timene) kan knyttes til kommuneregnskapet. KOSTRA-regnskapet for 2007 vil fortelle hva hver time i hjemmetjenesten har kostet i ulike kommuner. Det gjør det lettere å sammenligne kommunenes enhetskostnader etter en innkjøringsperiode. Erfaringen med KOSTRA er at det tar noen år før kvaliteten på nøkkeltallene blir god.

3) Elektronisk saksbehandling: IPLOS tvinger kommunene til å rapportere dataene elektronisk til staten på individnivå innen 15.2. året etter. Dette er meget tøffe krav. Det forutsetter bruk av databaserte saksbehandlingssystemer. IPLOS har bidratt til å få innført data i pleietjenesten i kommunene flere år før det ellers hadde skjedd. Det har vært et stort prosjekt i de fleste kommuner. Det har ført til bedre dokumentasjon og helt nye muligheter for kvalitetskontroll.

4) Mer lik vurdering: IPLOS innebærer en standardisert kartlegging av hjelpebehovet med 17 ulike variabler. Det betyr antakelig at det etter hvert blir mer lik vurdering av sakene og dermed mer rettferdig tildeling av tjenester. Dette er spesielt viktig i kommuner med distriktsorganisering uten bestiller-utfører-modell.

Jeg er usikker på om behovskartleggingen vil gi et bedre mål for det samlede pleiebehovet i kommunene. Det gjennomsnittlige pleiebehovet på de 17 variablene som kartlegges er et dårlig mål. Man kan være dement eller ha en psykisk lidelse og få lav gjennomsnittsskår, samtidig som pleiebehovet er meget stort. Her må det jobbes mer.

Brukernes organisasjoner har kritisert IPLOS for en altfor detaljert kartlegging av deres privatliv. Ifølge Kommunal Rapport nr. 2 ser det ut til at denne kritikken imøtekommes ved at funksjonskartleggingen avgrenses til det som er relevant for søknaden.

Kommunene er helt avhengige av å utvikle seg som profesjonelle tjenesteleverandører hvis de skal beholde oppgavene sine i årene som kommer. IPLOS er et skritt i riktig retning.