Integrering: Kvinnene og barna er sviktet

Mens kun to av ti pakistanske kvinner er i arbeid, er hele sju av ti indiske kvinner i Oslo i arbeid. Indiske og pakistanske kvinner i Norge kommer fra nærliggende strøk, de har lang botid i Norge. Likevel er integreringsbildet som natt og dag.

I England er bildet det samme: Kun to av ti pakistanske kvinner er i arbeid, mens sju av ti indiske kvinner er i arbeid. Pakistanske kvinner tjener mindre enn britisk kvinner, mens indiske kvinner tjener mer enn britiske kvinner. Indiske barn gjør det bedre på skolen enn britiske barn, mens pakistanske barn er taperne. Den britiskpakistanske befolkningen er blitt den desiderte sosiale underklassen (Feminin integrering, Human Rights Service 2003). Hva handler dette om?

Majoriteten indere er hinduer og sikher. Sikhene har et kulturelt forbud mot å gifte seg i slekta. Data fra England viser at sikhene også hentet ektefeller fra hjemlandet. Men disse ekteskapene fungerte dårlig, særlig hentingen av menn preget av en patriarkalsk bakgrunn.

I dag gifter stort sett alle engelske sikher seg med sikher i vesten. De unge er sterkt imot henteekteskap. De våger å ta kampen mot foreldrene, og de vinner. Hvorfor? De unge vet at foreldrene ikke har forpliktelser til å hente slekt i India gjennom giftermål. Majoriteten blant sikhene lever i dag integrert i sine nye omgivelser. Sikhene har likevel beholdt sitt kulturelle og religiøse særpreg.

Det motsatte er situasjonen blant pakistanere. De har i stor grad vært fanget i lojalitet til gjenværende familie; å hente slektninger gjennom giftermål. Det investeres i boliger i Pakistan, og de reiser flittig «hjem». Å opprettholde tradisjonelt ekteskapsmønster er derfor en avgjørende faktor for feilslått integrering.

I fire rapporter analyserer FN den økonomiske og kulturelle stagnasjonen i arabiske land. FN fastslår at stagnasjonen skyldes mangel på ytringsfrihet og kunnskap, og mangel på kvinnefrigjøring - en veritabel sløsing med halve befolkningens ressurser.

Kvinneundertrykking er et hovedsvar på hele den muslimske verdens stagnasjon, sier kanskje verdens fremste islamhistoriker, Bernard Lewis. Islam hadde en såkalt gullalder de første fire århundrene etter Muhammed. Så begynte nedturen, som har vart fram til i dag.

Hva skjedde? Ett avgjørende svar er at gjennom islam ble kvinneundertrykkingen satt i system. Den muslimske kvinnen har således aldri hatt en gullalder. Undertrykkingen av den muslimske kvinnen berøvet henne muligheten til å søke kunnskap og bidra aktivt i samfunnet. Kvinnene ble derfor dårlig egnet til å utføre den pålagte hovedoppgaven - å oppdra barna til dugelige samfunnsborgere. Derfor gikk det «rett vest».

Pakistan er i en økonomisk og kulturell grøftekant med massiv kvinneundertrykking. India er i en sterk økonomisk og kulturell opptur. Ja, kvinner undertrykkes også i India. Men kvinnene lever i en helt annen frihet enn søstrene i nabolandet, noe som reflekteres både innen utdannelse og yrkesdeltakelse - også her i Europa.

I Europa har det særlig etablert seg muslimske parallellsamfunn, der opprinnelseslandets verdisett har befestet seg - også kvinneundertrykkingen. Sosiologen og tysktyrkeren Nekla Kelek beskriver konsekvensene slik: Minimum 10.000 unge tyrkiske bruder fra typisk indre deler av Tyrkia hentes årlig til Tyskland. Mange av kvinnene sluses rett inn i storfamiliene og miljøene, til et liv i isolasjon, uten språk og samfunnskunnskap. Den integreringsmessige katastrofen er at disse kvinnene har hovedansvaret for å oppdra barna - det er dømt til å mislykkes for svært mange. Og typisk er det de mest marginaliserte barna som en dag giftes bort i opprinnelseslandet, ofte til slektninger. Den onde spiralen akselererer (Men størst av alt er friheten, Storhaug 2006).

Norsk ekteskapsstatistikk viser i klartekst at pakistanske kvinner i langt større grad ennindiske kvinner henter ektefelle i opprinnelseslandet. Og mens 17 prosent av giftermålene til indiske kvinner i perioden 1996-2003 var med en nordmann, er tallet 1 prosent for pakistanske kvinner.

Regjeringspartiet SVs image er menneskerettigheter, kvinnekamp og velferd. Det er derfor underlig at SV gjør hva partiet kan for å torpedere en ny utlendingslov som vil både beskytte unge mot tvangsekteskap og demme opp en del av den svært uheldige ektefelleinnvandringen, som særlig går på pakistanske kvinner og deres barns levekår løs.

En ny utlendingslov vil også kunne sikre den fremtidige velferden, noe Ap har erkjent. Mange som hentes hit ved giftermål, har lite eller ingen utdannelse. Dette har ført til høye trygdeutgifter blant spesielt pakistanere, tyrkere og marokkanere.

NHO advarer slik: Dagens innvandringspolitikk, og derav høy arbeidsløshet og høyt trygdeforbruk, kombinert med en kommende eldrebølge, kan spise opp hele oljeformuen (Horisont, juni 2006).

Politikken i dag er både inhuman og en velferdstrussel. Det er en gåte at SV vil de mest sårbare og velferden så vondt.

Skrevet av: Hege Storhaug