Ikke en skole for alle?

Den internasjonal PISA-undersøkelsen viser at norske elevers kunnskaper sammenlignet med andre land, ligger under snittet i OECD-landene. Kunnskapsminister Solhjells svar er styrking av kvalitet på lærerne, mer timer med undervisning og bedre samarbeid med foreldrene. Bra tiltak dette, men vi har kunnskap om utfordringer i skolen som krever tiltak langt ut over ministerens liste.

Vi vet at foreldres utdanningsnivå og inntektsforhold påvirker barnas faglige utvikling i skolen. Vi vet også at ulike belastende livssituasjoner i stor grad påvirker elevers læringsutbytte. Dagens utfordringer ligger også i at den norske skolen er med på å opprettholde sosiale forskjeller fremfor å redusere dem. Hvordan har ministeren tenkt at skolen skal møte disse barnas særlige behov og samtidig sørge for et godt læringsutbytte?

Det er barn og unge i skolepliktig alder som har utviklingshemning, og skolen har ikke gode nok tiltak for å fange opp disse elevenes særlige utfordringer. Ca. 20 prosent av barn og unge i Norge har tydelige psykososiale vansker. Mange barn mobbes. Noen barn har alvorlige atferdsvansker. 30.000 barn lever i fattige familier, ifølge regjeringen selv. Nesten 40.000 barn og unge tar imot tiltak fra barnevernet. Undersøkelser viser at disse barna ikke blir sett godt i skolen.

Barn og unge med sammensatte behov trenger å ha voksne i skolen som har kompetanse på å bistå den enkelte. Manglende tverrfaglig samarbeid gjør at lærere alene bruker uforholdsmessig mye tid på å forsøke å løse problemene innenfor rammen av en skoledag. Det medfører at lærerne får mindre tid til læringsarbeidet med elvene og bruker mye tid på ukvalifisert helse- og sosialarbeid. Det norske utdanningssystemet trenger å få flere yrkesgrupper inn i skolen.

Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere kan gi viktige bidrag for å sikre at barn og unge får en reel tilpasset opplæring, og at flere kan få hjelp med sine livsproblemer mens de er på skolen, istedenfor å måtte ta imot spesialisttjenester utenfor skolen. For å styrke læringsmiljøet er det nødvendig å arbeide med gjenger, målrettet atferdsendring overfor barn og unge med atferdsproblemer, tilrettelegge undervisningssituasjoner for elever med relasjons- og/eller samspillsforstyrrelser, trening av sosial kompetanse, håndtering av konfliktsituasjoner, veilede lærere i forhold til tilrettelegging for enkeltelever og individuell oppfølging- og opplæring av utviklingshemmede.

Heldigvis har flere skoler allerede tilsatt ansatte med sosialfaglig kompetanse, men vi etterlyser kunnskapsministerens plan for å sikre denne kompetansen i tilstrekkelig grad i alle skoler, fra grunnskole til videregående skole. Alle barn og unge fortjener å få like muligheter til et godt læringsutbytte. Den norske skolen trenger ikke store, nye reformer. Men skolen trenger tilførsel av nye perspektiver og tverrfaglig kompetanse. Slik kan den norske skolen bli enda bedre - gi barn og unge denne sjansen!

Skrevet av: Randi Reese