I tiltaleboksen

Tirsdag startet den tidligere vannverkssjefen, Ivar T. Henriksen, sin forklaring for Nedre Romerike tingrett. For en drøy uke siden erklærte han seg ikke skyldig i alle de 60 tiltalepunktene, som aktor Lars Stoltenberg leste opp for ham.

Retten har siden fått framlagt omfattende dokumentasjon på det Økokrim mener er planlagt og systematisk tapping av verdier fra de kommunale vann- og avløpsselskapene som han ledet gjennom mer enn 30 år, inntil Aftenpostens avsløringer høsten 2005.

Tappingen skal ifølge tiltalen ha skjedd gjennom fiktive fakturaer, overfakturering, forsikringssvindel, ved å belaste selskapene med en rekke kostbare innkjøp de ikke hadde bruk for og ved å fjerne eiendeler fra selskapene til privat bruk.

Henriksens fullstendige kontroll med alle regninger, samt tett samarbeid med enkelte leverandører, har gjort tappingen mulig, ifølge aktor. Han har framstilt Henriksen som en mann som kynisk har beriket seg selv og sin familie på fellesskapets regning.

På mandagens befaring fikk retten se noen av borehullene, maskinene og gjenstandene som er beskrevet i tiltalen, og som aktor hevder er helt irrelevante i produksjon av drikkevann og rensing av kloakk.

Et 900 meter dypt hull i bakken, en superavansert borerigg til 20 millioner, en samling samekniver og en eske sørafrikanske støvler i strutseskinn er bare noen av de mange raritetene i denne saken.

Det mest uforståelige er likevel hovedpersonen selv. Sivilingeniør Ivar T. Henriksen, som fyller 70 år til våren, har bygd opp de to selskapene fra «en stol og et bord» til milliardforetak.

I flere tiår har han gjort uberegnelige Glomma, med alle dens uhumskheter, om til trygt og godt drikkevann. Han har bygd topp moderne renseanlegg i gedigne fjellhaller, men også hatt et vaktsomt øye for samfunnet rundt.

Under storflommen i 1995 kjøpte han resolutt inn 15 båter for å bidra i redningsarbeidet. Senere har hans folk og maskiner bygd flomvoller langs Nitelva, med overskuddsmasse fra fjellhallene. Uten flomvollene hadde Lillestrøm aldri fått sin nye storattraksjon, Norges Varemesse, hevdet han i retten tirsdag. Her som ellers framstiller han seg selv som en visjonær, framtidsrettet og handlekraftig samfunnsbygger som har fikset mye mer enn drikkevann og kloakkrensing for de seks eierkommunene.

Henriksen har fått mye av æren for at halve Lillestrøm ikke ble blåst i luften natt til 5. april 2000. En jernbanetank med propan kolliderte på Lillestrøm stasjon og kunne eksplodere når som helst. Mens alle andre var i villrede om hva de skulle gjøre, skal Henriksen ha satt i gang vannkanonene som klarte å kjøle ned vognen.

I desember 2002 ble “Kongen av Romerike” tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Snaut fem år senere må han slåss for sin frihet, sine eiendommer og sitt ettermæle i tingretten.

Han framstår alvorstynget, men langt fra knust eller bitter. I pausene er han vennlig og imøtekommende, veksler noen få ord med forsvarere og med sønnen, men holder seg unna de andre medtiltalte. Derimot slår han aktor gemyttlig på skuldrene og veksler noen ord med selskapenes nye styreformann, Per Sandvik, som krever ham for 67,3 millioner kroner pluss morarenter.

Når Aftenposten-journalist Anne Hafstad, som skrev de første fatale artiklene om ham, spør ham om noe, strekker han straks fram hånden og smiler.

- Det ser du etter hvert. Du er jo en skarp dame, du, Anne!