Hvileskjær for velferd

Det er nesten ufint å antyde at regjeringen har andre motiver enn å håndtere den internasjonale økonomiske krisen når den utformer sin økonomiske politikk - for landet og kommunene. Men i konjunkturpolitikkens milliardstrøm har nok både den ene og andre statsråden et sideblikk på stortingsvalget 14. september.

I dette perspektivet er kommuneopplegget for 2009 og 2010 ganske genialt. Kommuner og fylker får akkurat nok til å stanse murringen fra de rødgrønnes egne lokalpolitikere, som har vært å høre på partienes landsmøter denne våren.

Det har vært en krevende pedagogisk oppgave å forklare veksten, fordi den avhenger av hva man regner i forhold til. Men den ekstra milliarden i revidert budsjett for i år, vil nok få mange ordførere til å sove litt lettere om natta. Galopperende sosialhjelpsutgifter kan temmes, og noen planlagte kutt legges til side.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) viste fingerspissfølelse for virkeligheten i kommunene da hun fikk gjennomslag for denne uvanlige påplussingen helt i sluttfasen. Hun vet at mange sliter med å få budsjettene til å henge sammen, etter at kommunene i fjor fikk negativt netto driftsresultat for første gang.

Hun er ikke like fintfølende når hun forventer at veksten er nok til at kommunene skal øke innsatsen i både barnevern, demensomsorg og skolen. Isolert sett er økningen kraftig. Men i hvert fall for de mer enn 200 kommunene som så rødt resultat i fjor, vil konsolidering av økonomien og avlysning av kutt kommer før nye satsinger.

Kommuneopplegget er lite egnet til å bruke offensivt i valgkampen. Men her har de rødgrønne andre og skarpere våpen. Når valget nærmer seg vil velgerne kunne se, høre og oppleve resultatet av de 4 milliardene kommunene fikk i regjeringens krisepakke i januar. Som Kommunal Rapports undersøkelse viste per 30. april, er 70 prosent av kommunene i gang med å pusse opp skoler, svømmehaller, sykehjem og veier.

Gjennomføringen av de rødgrønnes store regionreform, omgjort til en mer puslete forvaltningsreform, er sentral i kommuneproposisjonen for neste år.

Striden har rast lenge om fylkeskommunenes største nye oppgave, ansvaret for «øvrige riksveier». Regjeringen smører reformen med asfalt for 1 milliard kroner ekstra neste år, men gir ingen garantier for hvordan vedlikeholdsetterslepet, anslått til 10 milliarder kroner, skal dekkes. Fylkeskommunene får penger til å ansette flere, men Statens vegvesen består som før.

Overføringen av riksveiene til fylkene er blitt et sysselsettingstiltak for veibyråkrater, uten en forpliktende plan for å sette veiene i skikkelig stand.

«Uakseptabel ansvarsfraskrivelse», mente KS og fylkene da samferdselsminister Liv Signe Navarsete tidligere i år fikk Stortinget med på å sette til side bestemmelsen i veiloven som krever at veier skal være i god stand når de overføres fra ett forvaltningsnivå til et annet.

KS har hele veien krevd full økonomisk kompensasjon for vedlikehold, gjennom et infrastrukturfond. De har krevd at det følger folk med reformen, og at veivesenet omorganiseres for å følge fylkesgrensene.

KS´ milde pressemelding om regjeringens veiløsning rimer dårlig med sakens forhistorie og det magre resultatet. Skyldes det resignasjon, eller uvilje mot å kritisere regjeringen når valget nærmer seg? Heldigvis bruker KS-leder Halvdan Skard sterkere skyts i denne avisa.