Hvem skal ha pengene?

Hvem eier verdiene i de gamle aksjeselskapene som nå skal avvikles etter vannverksskandalene på Nedre Romerike, er en spørsmålsstilling nå er blitt reist. Eller enklere spurt: Hvem skal ha pengene?

At dette skal være et komplisert problem, virker nærmest ufattelig. Kravet om selvkost kan kanskje sies å være fra de seneste år, men resonnementet omkring dette og rimeligheten av selvkostprinsippet bør likevel kunne gjelde.

For noen år siden avdekket kommunerevisjonen i Bergen, ved to forvaltningsrevisjoner, at kommunen hadde tatt for stor foreldrebetaling i skolefritidsordningen og for høye gebyr for vann og avløp. Det var aldri diskusjon om hvilke grupper som skulle ha tilbakeført/tilbakebetalt disse for store innbetalingene. For politikerne i Bergen virket dette opplagt. Det som ble et nærmest akademisk problem var hvordan en skulle «treffe» akkurat de personene/abonnentene som dette gjaldt.

For skolefritidsordningen gikk det greit, men for vann- og avløpsabonnentene var dette litt mer komplisert. Her kom det også inn spørsmålet om en kunne finne fram til nettopp de personene/abonnentene som hadde betalt for mye. Da ble det stilt det samme spørsmål som ellers ved generasjonenes belastning/fordel av offentlige tiltak, men med «motsatt» fortegn: Skal nåtidige abonnenter få den fordelen som de tidligere abonnentene har betalt for mye for? Også dette temaet ble det funnet en omforent løsning på.

Av lederen i Kommunal Rapport nr. 39 framgår det at rådmennene på Nedre Romerike nå søker råd om hvordan de skal forholde seg til fordelingstemaet: «Hvem skal ha pengene?». Det er bra at temaet blir fulgt opp med en våkenhet slik, men hadde rådmennene, i de angjeldende kommuner, vært like våkne den gangen mislighetene foregitt, ville vannverksskandalene neppe fått det omfang som de fikk.