Hvem diskriminerer hvem?

Det norske samfunnet blir noen ganger framstilt som om det er preget av rasisme. Det er riktig at det finnes personer med rasistisk holdning blant det norske folk også, men dette kan ikke danne grunnlag for å hevde at det norske samfunnet er rasistisk. Jeg opplever at ordet «rasisme» ofte blir misbukt i flere sammenhenger, både i offentlige debatter og av private personer. Jobben min som flyktningkonsulent innebærer at jeg er mye i kontakt med personer av ikke etnisk norsk bakgrunn, både de som har hatt lengre og kortere opphold i Norge. Gjennom denne kontakten får jeg høre mange forskjellige utsagn og historier som ikke har noe med rasisme å gjøre, men som allikevel oppfattes av enkelte som rasistisk.

På den ene siden opplever jeg at personer av ikke etnisk norsk bakgrunn blir diskriminert av det store samfunnet på forskjellige arenaer. Både bevisst og ubevisst diskriminering skjer. Det finnes nok av beviser som bekrefter dette. Man kan oppleve diskriminering på grunn av sin religiøse, sosiale, etniske eller geografiske tilhørighet. En del av de personene jeg har kontakt med, har til tider opplevd diskriminering av forskjellig slag. Her er noen eksempler: 1. Meget godt kvalifiserte folk opplever at de ikke får den jobben de er kvalifisert til, selv om det er stor etterspørsel etter deres kompetanse i arbeidsmarkedet. Grunnene kan være blant annet at vedkommende har feil navn eller et opprinnelsesland som ikke har godt omdømme blant folk generelt. 2. Har man ikke etnisk norsk bakgrunn, mange barn, dårlig norsk språk og ikke kristen religiøs tilhørighet, kan en også oppleve vanskeligheter med å få seg leilighet i leiemarkedet. Siden leiemarkedet blir stadig mer presset, er det flere og flere som opplever diskriminering. 3. En del barn også møter problemer med å finne jevnaldrende norske venner grunnet familiens sosiale bakgrunn.

På den annen side ser jeg at enkelte med ikke etnisk norsk bakgrunn kritiserer og beskylder det norske samfunnet for rasisme og diskriminering uten grunn. Ofte er det små ting som ikke behøver å ha noen betydning i det hele tatt, som kan være gjenstand for å få et slikt stempel. Jeg blir ofte forundret og sjokkert når folk forteller meg om «rasistiske» episoder de opplever. Her er noen av de historiene jeg har hørt fra folk: En norsk nabo som ikke ville hilse ble oppfattet som rasist, en konsulent i banken ble kalt rasist fordi kunden ikke fikk lån, en parkeringsvakt fikk rasiststempel fordi han skrev bot for feilparkering, huseieren ble kalt rasist fordi hun klaget på beboeren for at beboeren ikke fulgte husordensreglene, læreren på skolen ble rasist fordi hun nektet en elev permisjon og en av mine kolleger ble kalt rasist fordi han stilte vilkår for å yte sosialhjelp.

Jeg opplevde nylig en skremmende episode. Det var en politisk engasjert dame av ikke etnisk norsk opprinnelse som ønsket et møte med meg fordi hun skulle informere meg om en organisasjon hun er leder for og dens virksomhet. I møtet, uten å bruke noe særlig tid på å snakke om sin organisasjon, begynte hun å stille kritiske spørsmål i forhold til arbeidsoppgavene mine og kommunen jeg jobber for. Jeg underrettet henne først om kommunens flyktningarbeid generelt og forklarte henne videre hvilke plikter i forhold til staten, jeg anser at hver enkelt av dem som av forskjellige årsaker kommer til Norge har. Etter å ha hatt en lang diskusjon om dette temaet, sa hun til meg til slutt, uten å kalle meg rasist rett ut slik enkelte andre gjør overfor norske, at jeg var blitt for norsk og at jeg derfor behandlerfolk som de andre norske gjør. Det som er bekymringsfullt i dette tilfelle er hvordan en person som er politisk engasjert og leder for en organisasjon, kan ha en slik holdning. En politiker skal egentlig bygge bru mellom majoriteten og minoriteten og fortelle til de andre som kaller de norske for rasister for ingen ting, at det de sier faktisk er grunnløst. Når jeg ser at når ikke etnisk norske har en slik holdning overfor det etnisk norske samfunnet, kan man ikke kalle det noe annet enn diskriminering.

Det som også er bekymringsfullt og kritikkverdig er den rene rasismen og diskrimineringen som finnes mellom etniske minoriteter. Jeg har en del ganger opplevd at enkelte grupper rett og slett hater den andre gruppen på grunn av fordommer de har overfor hverandre. På denne bakgrunnen syns jeg at det er verdt å stille følgende spørsmål:

Hvem har ansvar for å sette søkelys på den rasismen og diskrimineringen som finnes mellom ikke etnisk norske minoriteter?

Hvorfor gjør ikke de forskjellige innvandrerorganisasjonene, politiske partier og andre instanser noen ting med denne problematikken? 

Skrevet av: Rohan Christopher