Høyere lånerenter i lang tid

Kommunalbanken har hevet rentene som følge av krav om høyere egenkapital. Kapitalen kan enten komme som nye egenkapital fra staten eller kundene kan betale i form av høyere renter. Vi tror at det blir kommunene som må betale i form av høyere renter.

KS-direktør Helge Eide mener staten må ta regningen ved å bidra med mer egenkapital. Dette sier han i intervju med Dagens Næringsliv. Vi tviler på at han vil bli bønnhørt.

En av grunnene til at vi tror at kommunene må betale regningen, er at de økte kommunale rentene har smittet over til obligasjonsmarkedet.  Spesielt obligasjoner med fortrinnsrett har fått en renteøkning. Disse er en viktig finansieringskilde for bankenes boliglån, dermed kan boliglånene også stige på litt sikt.

Uansett om det er bevisst eller ikke fra regjeringens side, kan denne styringen av Kommunalbanken føre til at rentene på boliglån øker, mens rentene til næringslivet ikke berøres av dette. Det er ganske sikkert noe regjeringen uansett er fornøyd med. En bieffekt av kommunenes renteøkninger kan altså være at boligboblen dempes.

Smitteeffekten skjer ved at kommunene øker etterspørselen etter lån i obligasjonsmarkedet når Kommunalbanken strammer til.  Det gir prisøkning i obligasjonsmarkedet som boliglånsbankene må tilpasse seg, slik at de må tilby samme rente for å tiltrekke seg investorene. Satt på spissen kan vi si at staten har brukt kommunefinansieringen som virkemiddel for å unngå boligboble. Dermed slipper Siv Jensen å gjennomføre ytterligere innstramninger i bankenes boliglånspraksis.

Økningen vil vare

En annen årsak kan være innføring av Solvens II-regelverket fra nyttår.  Regelverket stiller strengere krav til hvor mye egenkapital en investor må holde for å plassere i ulike utstedere av verdipapirer.  Nytt er krav om rating.  Dersom utstederen ikke har rating, blir kravet strengere. Kravet til å plassere i korte sertifikater utstedt av kommunene vil dobles, mens for et tiårs lån vil kravet nesten tjuedobles.   

Dette nye kravet må investorene ta seg betalt for, og det krever derfor en høyere kredittpremie.  For sertifikater med kort løpetid, tre måneder, ser man nå fort et påslag på inntil 0,40 prosent.  Gablers vurdering er at disse påslagene kommer man til å se en god stund framover.  Det er stort sett norske livselskaper som finansierer kommuner.  Kommuner uten offisiell rating vil måtte betale mer for sin kapital framover.

I tillegg ser vi at også kredittrisikopremiene i globale obligasjoner har økt etter sommeren. Dette er også en indikasjon på at situasjonen kan vedvare.

Flytende rente eller rentebinding?

Vi ser nå hvor viktig det er for en kommune å ha en balansert låneportefølje med både fast og flytende rente.  Det har vært fristende å ligge med flytende rente for å spare noen rentepunkter.  Utsiktene til renteøkninger har vært få, og «alle» spår ytterligere rentereduksjoner fra Norges Bank.

Gabler er opptatt av at kommuner bør ha en god andel lån med rentebinding med god spredning av låneforfallene. Det reduserer refinansieringsrisikoen dersom en stor del av låneporteføljen må refinansieres på ugunstige tidspunkt. Store endringer i rentenivåene har en tendens til å oppstå oftere enn ønsket og ventet. Å forsikre kommunen mot uventete negative hendelser er viktig. Den siste månedens renteøkning er et typisk eksempel på en slik hendelse.

Forskjellen i renter mellom fast og flytende har vært historisk lav, slik at «forsikringspremien» mot renteøkning har vært gunstig. Kommuner som ligger med en god andel fast rente, vil etter vårt syn kunne bli vinnerne framover.  Kommuner som har framstått med svært lave rentekostnader på grunn av høy andel flytende renter, kan få en relativt ubehagelig økning i rentekostnadene i 2016.  Vi får håpe at budsjettene for 2016 har tatt høyde for renteøkningen.