Hold deg fast!

Alle som nå sitter og snekrer kommunebudsjetter for neste år, ser det samme: 2009 blir ikke året da dyre valgløfter innfris.

Rehabilitering av sykehjem, skolebygging, fulle svømmebasseng og kulturhus med flerbrukssal må kanskje vente.

Alle de ledige hendene i byggebransjen som nå er klare til å ruste opp offentlig sektor, må trolig la spikerpistolen ligge en stund til. Det er entydige meldinger som lekker ut fra budsjettsnekkernes verksteder, og de handler om kutt og nedskjæringer.

Finansuroen treffer kommunesektoren med høyere renter, konkurser som skaper arbeidsledige, noe som betyr sviktende skatteinntekter og større sosialhjelpsutgifter.

Spesielt skaper lånetørken akutt vanskelige situasjoner for kommunene. Kommunekreditt, som er en stor aktør i markedet, har skrudd igjen krana. De som er igjen, får mindre konkurranse og kan dermed ta høyere rente.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag er den som fronter denne bekymringen ovenfor regjeringen. Han ber staten kjøpe seg opp i Eksportfinans og Kommunekreditt for å sikre rimelige lån til offentlig sektor.

Eksempler på den nye økonomiske situasjonen er ikke vanskelige å finne. Stavanger kommune må ut med 35 millioner kroner mer i renteutgifter på sine lån. I tillegg får skattebetalerne større fradrag når renta stiger, og det betyr mindre skatt inn i kommunekassa. Det er dårlig nytt for byens nedslitte skolebygg.

- Investeringer må utsettes. Det kan være rehabilitering av skolebygg, det kan være investeringer på teknisk sektor, sier budsjettansvarlig Sigve Melin i Stavanger kommune til NRK.

I nabokommunen Sandnes er det likedan. Påbegynte prosjekter avsluttes, men neste års prosjekter utsettes.

- Det finnes ingen mirakeltriks. Vi må foreta kutt i alle tjenester, sier rådmann Tore Sirnes.

I Sarpsborg har kommunestyret allerede vedtatt å bygge nytt sykehjem. For å få til det, skal det spares 40 millioner på driften, og tjenestene skal være på samme nivå som i 2008.

- Utfordringen vår er at vi er nødt til å investere. Samtidig har vi ikke råd til det på grunn av finanssituasjonen, med høye renter i markedet, sier rådmann Einar Evensen til NRK.

I vår egen avis kunne vi 23. september lese at fire av ti rådmenn var bekymret for neste år økonomi.

Økonomisjef Jul-Are Pettersen i Øksnes var mest engstelig for rentenivået. - En økning på 1 prosent vil si 1 million kroner for oss. Det er ganske mye penger for en liten kommune, sa han.

Men 23. september var før vondt ble verre på finansmarkedet. Hvor mange rådmenn som gnager nervøst på blyanten nå, har vi ingen sikre tall på. KS skriver i et brev til Stortinget 24. oktober at meldingene om negative realøkonomiske effekter tiltar, og at situasjonen ser dystrere ut nå enn da statsbudsjettet ble lagt fram. Med skattesvikt på toppen av alt annet, kan det bli dramatisk. Derfor bør skattøren justeres opp, slik at kommunene får inn like mye skatt som antatt i statsbudsjettet.

Vi vet ennå ikke hvor langt ned vi skal i denne krisen. Men selvfølgelig, de som måtte sitte med penger på bok og har byggeprosjekter å realisere, kan glede seg til byggefirmaene skal slåss om å gjøre jobben billigst mulig.

Dere andre: Hold dere fast! Det kommer til å ruske godt i sveisen når nedturen starter.