Historisk mellomoppgjør

Onsdag formiddag startet lønnsforhandlingene mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunene. Natt til søndag 1. mai er siste frist for å finne en forhandlingsløsning.

 Mellomoppgjør handler om å justere lønnstillegg i tariffperioden, og blir sjelden historiske. Men i år kan det få historisk betydning. Kommentarer i forkant, og kravene som ble lagt fram onsdag, viser at tilliten til den såkalte frontfagsmodellen er så svekket at KS og forbundene er enige om at de bevisst kan bryte med rammen som frontfaget satt før påske.

Dette er et vendepunkt i synet på frontfaget, som partene i industrien kan takke seg selv for.

Frontfagsmodellen for lønnsoppgjørene innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter en ramme for resten av lønnsoppgjøret.

Men de siste årene har frontfaget sprengt sine egne rammer, og dermed svekket sin egen troverdighet. I fjor avtalte frontfaget en ramme på 3 prosent lønnsøkning, men når fasiten kom fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) i februar, viste det seg at den ble 4 prosent for arbeidere og funksjonærer i industrien. Kommunesektoren holdt seg innenfor sin ramme, og ble hengende etter privat sektor.

Det er langt fra første gangen dette skjer, eller at modellen er blitt kritisert, men i år har begeret flytt over. KS og arbeidstakerne er svært samstemte i sin kritikk.

– Når ikke engang frontfaget selv klarer å holde rammen, så svekker det troverdigheten til hele modellen. Rammen skal jo være den lønnsveksten konkurranseutsatt industri tåler, sa KS’ forhandlingsleder Per Kristian Sundnes til Kommunal Rapport da TBU-rapporten ble offentliggjort.

Kommunene må konkurrere med privat sektor om den beste arbeidskraften, og da kan ikke lønnsveksten i kommunene år etter år være lavere, mente han.

– TBU-tallene viser at frontfaget verken er eller kan være fasit for resten av arbeidslivet i årets mellomoppgjør, konkluderte Unio-leder Anders Folkestad.

Og det er den heller ikke i kravene som er fremmet av arbeidstakerne i kommunesektoren. De ligger et drøyt prosentpoeng høyere enn rammen på 3,65 prosent som LO og NHO ble enige om i industrien før påske. Partene i kommunesektoren tar sikte på både å ta igjen det de ble hengende etter i fjor, og ta høyde for at arbeiderne og – særlig – funksjonærene i industrien ikke vil holde rammen de er blitt enige om i år heller.

KS vil heller ikke bruke frontfaget som noen fasit i årets lønnsoppgjør. De er gjerne med på å sprenge rammen for å gjøre kommunene attraktive for kompetent arbeidskraft. Mulighetene for å finne en forhandlingsløsning skulle derfor være gode. Det største hinderet for KS er kommunenes økonomi. Norsk økonomi har styrket seg siden regjeringen i statsbudsjettet sist høst anslo lønnsveksten til å bli 3,25 prosent i år. Men det er det kommunene har fått penger til.