Hellige kyr

Opptakten til årets kommuneoppgjør kunne knapt vært mer forutsigbar. KS varsler at det ikke er økonomisk rom for lønnstillegg, til tross for betydelig styrking av kommunenes økonomi. Lærerne på sin side varsler lønnskrav hinsides enhver realisme. Det er ingen tvil om at det endelig går mot vår.

Etter at Teknisk beregningsutvalg nylig presenterte statistikk som viser at lærerne tapte kampen om de lokale lønnstilleggene i fjor, har Utdanningsforbundet fått den ammunisjonen de trenger i forhandlingene. For lærerne er tallene nok en bekreftelse på at frykten for KS er berettiget. Nettopp frykten for å miste opparbeidede goder var en viktig grunn til den sterke motstanden mot å bli overført fra staten til det kommunale tariffområdet for tre år siden. Siden den gang har Utdanningsforbundet forsøkt seg med omkamper ved hver eneste korsvei, og dette oppgjøret blir trolig intet unntak.

Striden mellom KS og lærerne handler likevel ikke først og fremst om penger. For Utdanningsforbundet er dette intet mindre enn en kamp for enhetsskolen. Forbundet kjemper samtidig en innbitt kamp for det de karakteriserer som læreryrkets egenart. Det er denne egenarten som blant annet er årsaken til at lærerne tilsynelatende har behov for helt spesielle arbeidstidsordninger, og som gjør at de krever en frihet som svært få andre yrkesgrupper er i nærheten av.

KS mener det er nettopp Utdanningsforbundets prinsipielle tilnærming til alle forhandlingsspørsmål som skaper problemer. Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes har gått langt i å antyde at lærerne har seg selv å takke for det dårlige resultatet i de lokale forhandlingene. Det er trolig en ganske treffsikker analyse.

Det er imidlertid verdt å merke seg at også arbeidsgiversiden er villige til å ri viktige prinsipper «helt inn i solnedgangen», som den samme Sundnes formulerte seg her i avisen i forrige uke. Når KS krever større lokal lønnsdannelse og høyere fleksibilitet, er det ikke bare et uttrykk for et praktisk og pragmatisk syn. Det er i høyeste grad et spørsmål om prinsipper.

Foreløpig representerer de to organisasjonene to ulike samfunnssyn. Så lenge begge parter lar sine kjepphester fare rundt i urent trav, er det små sjanser for ro og harmoni mellom partene.

Nå er imidlertid lærernes kamp mot KS i ferd med å utvikle seg til en tofrontskrig. I sin iver etter å tilfredsstille utålmodige medlemmer har Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland hisset på seg de andre arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren. I forrige utgave av Kommunal Rapport går lederen i LO-forbundet Fellesorganisasjonen Randi Reese til frontalangrep på Hjetland. I klare ordelag anklager hun Utdanningsforbundet for å være usolidarisk. Reese mener forbundet viser liten forståelse for situasjonen til andre grupper i KS-området, og oppfordrer lærerne til å vise måtehold.

Bred støtte i opinionen og en kampvillig medlemsmasse gjør at Utdanningsforbundet fortsatt lever godt med å opprettholde et kjølig forhold til arbeidsgiversiden. Det er imidlertid høyst usikkert om lærerne i lengden kan stå imot slike angrep fra to fronter.

Større hærførere enn Helga Hjetland har brent seg på en slik strategi.

Skrevet av: Erlend Skevik