Hårfin balanse

Det er politisk uenighet om hvor mye makt de 15 bydelene i Oslo skal ha. Frp som sitter i byrådet med Høyre har programfestet at bydelene skal bort. Byrådsleder Erling Lae fra Høyre mener det ikke finnes noe alternativ til bydeler. SV vil ha større frihet og mer penger til bydelene, RV vil nærmest frigjøre bydelene fra det borgerlig styrte byrådet og bystyret, og Aps Rune Gerhardsen snakker om at bydelslederne bør bli bydelsordførere.

Oslo kommune arrangerte denne uken et seminar med tittelen Bydelenes fremtid. Bydelspolitikerne, gruppeledere i bystyret og byrådsledere fikk diskutere bydelsordningen, hvor den bør gå, og hvilke spilleregler som bør gjelde. For man kan jo fort se for seg at byen faller fra hverandre i 15 biter hvis for mye penger, makt og myndighet blir overført til bydelene. Det er i hvert fall skeptikerens frykt. Frps Henning Holstad ser for seg et Oslo hvor ingen bydeler vil ha rusinstitusjoner og snødeponier. Vi ser også at mange bydeler har et helt annet politisk flertall enn bystyret. Faktisk befester det gamle skillet mellom øst og vest seg. Østlige bydeler er røde, og de vestlige er blå. Det blir det selvfølgelig en del spenninger og konflikter av.

I dag forvalter bydelene rundt halvparten av Oslos budsjett, så man er allerede ved et vippepunkt.

De siste 20 årene har det vært stor uenighet om de tyngste velferdsoppgavene skal legges til bydelene. Sykehjemsdriften lå hos bydelene i mange år. Bydelene kjøpte plasser av hverandre. Dette systemet ble sett på som lite effektivt, og ble for få år siden sentralisert. Nå har enkelte bydeler ikke råd til å kjøpe nok sykehjemsplasser av den sentrale sykehjemsinstansen. Så heller ikke det fungerer optimalt. Skoleansvaret er samlet i den sterke utdanningsetaten. De røde partiene har alltid ment at det er et naturlig ansvar for bydelene.

Bydelspolitikerne på sin side er kritiske til overstyring og manglende tillit fra rådhuset. De føler de blir for lite hørt og at budsjettene er for bundet opp av lovpålagte oppgaver. De fleste vil ha flere oppgaver og mer selvstyre. Å høre bydelspolitikere og bystyrepolitikere i Oslo diskutere, er omtrent som diskusjonene mellom kommunene og staten. Å være lokalpolitiker i Oslo, er å være bydelspolitiker. Det er på bydelsmøtene folk møter opp og sitter en meter bak ryggen på politikerne som vedtar å bygge barnehage i lekeparken. Bydelspolitikerne møter folk på gata og på foreldremøter. De er bystyrets øyne og ører ute i boligområdene, og fôrer sine partifeller i rådhuset med informasjon om dagliglivet.

Venstres Ola Elvestuen har sittet både i bydelsutvalg og i bystyret. Han mener de tøffeste avgjørelsene tas i bydelene. Men når man sitter i bystyret er man alltid litt skeptisk til hvor ansvarlige de under er der. Dermed blir tilliten mellom nivåene litt skjør.

Bydelene i Oslo fører til lokalt tilpassede tjenester på samme måte som kommune gjør det. Bydelene holder også utgiftene nede, og det er bra for rådhuspolitikerne. Derfor er det ingen vei tilbake for Oslos bydelsordning. Ordningen er slitesterk, sa byrådsleder Erling Lae på seminaret, men den forutsetter at alle respekterer spillereglene. Det betyr at bydelene holder budsjettene, og at rådhuset ligger unna detaljene.