Debatt
Gjennomfør innholdet i loven om universell utforming nå!
Loven om universell utforming er blitt en lov med mange gode intensjoner, men det er lite rom for å gjennomføre intensjonene.
Norge har fått en ny lov om universell utforming, en lov som skal gi alle tilgang til samfunnet. Arbeids- og sosialkomiteen brukte mye tid på å innhente informasjon om hva som skulle til, og hvordan andre land tenkte rundt denne problemstilingen. Blant annet reiste komiteen til USA, Danmark og England hvor dette var tema. Loven ble etter undertegnedes syn en bra lov, hvor en beskriver hvordan samfunnet skal utformes. Men dessverre, her stopper det opp.
Det viktigste Stortinget kunne gjort for at lovens intensjoner skulle bli fulgt opp, var å sette tidsfrister for gjennomføring samt bevilge midler slik at ombygginger av eksisterende bygningsmasse kunne blitt tilgjengelig raskt. Det unnlot Stortinget å gjøre.
Dermed sitter vi igjen med en lov med mange gode intensjoner, men med lite rom for å gjennomføre dem.
Det å sette tidsfrister ville vært avgjørende for hvor raskt en kunne utforme samfunnet slik at alle kunne delta, uten tidsfrister vil mange av oss sannsynligvis ikke oppleve et samfunn som er tilgjengelig for alle. Det synes jeg er beklagelig. Men det er etter mitt syn ikke nok å bare sette tidsfrister, det bør også følge med midler. Derfor mener jeg at opprettelse av et fond som vil gi årlig avkastning uavhengig av vekslende flertall på Stortinget er veien å gå. Et slikt fond ville føre til at gjennomføringen av de tiltak som er nødvendig ville gå raskere, og mange bedrifter og enkeltmannsforetak som ikke i utgangspunktet har økonomi til å gjennomføre nødvendige tiltak, ble satt i stand til det.
Gjennom media har vi sett at flere småbedrifter blir truet med stengning hvis ikke påleggene om å gjøre tiltak i egne bedrifter for å legge til rette for funksjonshemmede skjer raskt, og det er bra. Det som ikke er like bra, er at i de samme oppslagene kommer det frem at staten, fylkeskommunene og kommunene ikke får de samme påleggene, og trues verken med stengning eller bøter.
Jeg hadde håpet at de offentlige førte an i å nå intensjonene i loven, slik er det dessverre ikke.
Vi kommer ikke til å gi oss i våre krav om å sette tidsfrister og opprette fond for rask gjennomføring for å nå de rettmessige kravene funksjonshemmede har, slik at alle i dette landet skal kunne delta i det som er en selvfølge for de fleste. La oss derfor håpe at de midlene som Stortinget har stilt til disposisjon ifm. finanskrisen også går til opprusting av fylkeskommunale og kommunale bygg også brukes til å gjøre landet mer tilgjengelig. Her håper jeg de forskjellige organisasjonene legger betydelig press på den enkelte kommune og fylkeskommune slik at dette skjer, og da nytter det ikke bare å snakke med administrasjonen. Presset må settes mot de politiske miljøene.