Gi oss ett fylke og mange kommuner

Oslos byrådsleder Berger Røsland kaster seg inn i debatten om kommunestruktur i Akershus. Han vil ha fire storkommuner å spille på lag med, ikke minst for å takle utfordringene i kollektivtransporten.

I dag er Akershus fylkeskommune og Oslo kommune partnere som eiere av kollektivselskapet Ruter og bompengeringen. Jeg mistenker Røsland for å ønske å bytte ut Akershus som likeverdig partner med fire juniorpartnere. Det vil styrke Oslos interesser.

Oslo og Akershus er en felles bo- og arbeidsplassregion. Vi er avhengig av et tett samarbeid for å løse transportutfordringene. Derfor er det både fra Akershus og statens side gjort mange framstøt for å etablere Oslo og Akershus som ett fylke.

Oslo har hele tiden strittet imot og fått det som de vil. Som «straff» for Oslos manglende vilje, etablerte Stortinget i 2008 et tvungent plansamarbeid mellom Oslo og Akershus med staten som overdommer. For ett år siden ble den første planstrategien for areal- og transport i Oslo og Akershus godkjent av Miljødepartementet.

80 prosent av kommunenes budsjett går til skole og omsorg. De 22 Akershus-kommunene løser disse oppgavene godt, og det er få som mener velferdsoppgavene, som tross alt er de viktigste for kommunene, vil bli løst bedre gjennom sammenslåing av kommuner.

Akershus-kommunene er fra før store, og bare to av dem har under 10.000 innbyggere. Oslo har etablert bydeler for å gi velferdsoppgavene en mer lokal forankring. Bydelsutvalgene er en slags reservekommuner uten ansvar for egne inntekter og med bystyret som overdommer. Suksessen har vært betinget.

Jeg forstår godt innbyggere i for eksempel Lørenskog og Oppegård, som nødig vil bytte ut sine kommunepolitikere med bydelspolitikerne à la Grorud og Søndre Nordstrand. Bydelspolitikerne i Oslo er nok bra folk, men de har ikke ansvar og makt slik kommunepolitikerne i Akershus har. Det er avstanden til rådhuset som teller, ikke til bydelshuset.

Det beste for folk i Oslo og Akershus er ett felles fylke og mange velferdskommuner. Da kombinerer vi hensynet til samordning av transportpolitikken, nærhet til velferdsoppgavene og et sterkt og godt lokaldemokrati.